En tankevekker

Det var ren og skjær flaks som gjorde at Stefan Shöttl kom fra dramaet ved Nordenskiöldtoppen i god behold. Følget på ni ante fred og ingen fare da de satte av gårde mot toppen, som er et populært turmål. Vanligvis går det bra, men hendelsen som fant sted den 6. april er en vekker, for studentene var totalt ukjente med forholdene ved isbreen. Alle som har vært her sommerstid, vet at isen er full av sprekker, men om vinteren er det knapt mulig å se. Det viser også bildene tatt på stedet av redningsmannskapet. Fra lufta sees en langsgående struktur, fra bakken er den ikke synlig. Det var denne strukturen den østerrikske studenten gikk over da underlaget sviktet og han falt ned i bresprekken, hvor han var fanget 25 meter nede i isdypet.

Hendelsen viser en lang rekke heldige omstendigheter: Til tross for flere meter i fritt fall, unngikk han å skade seg. Han ble sittende i ei skrustikke av is, men med plass nok til å få på seg det han hadde av varme klær i tursekken. Dermed unngikk han hypotermi – nedkjøling – som kunne fått dødelig utfall. Turvennene forsto alvoret, forholdt seg i ro på stedet og fikk varslet redningstjenesten. Det var – utrolig nok – mobildekning nede i isen, slik at 25-åringen fikk varslet vennene om at han var i live og ved bevissthet. Og det var godt vær, slik at redningsaksjonen forløp raskt og effektivt. Det er slett ikke sikkert vi er vitner til en slik rekke av heldige omstendigheter neste gang uhellet skulle være ute.

Fallet ned i bresprekken må utvilsomt være en tankevekker for Universitetssenteret på Svalbard. Unis har lang erfaring med opplæring av studenter og andre kursdeltakere, og setter også av en fast temadag for friluftsliv på Svalbard under det årlige Svalbardseminaret i regi av Unis, Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt. Dette er viktig formidling av kunnskap, men gjennomtrekken av studenter og fastboende er stor, og det er ikke mulig å nå alle. Den østerrikske studenten kom til Svalbard i februar og skal være her til mai. Derfor bør Unis gå igjennom rutinene for å tette alle hull. Fullstendig sikret mot uhell er det naturligvis umulig å være, men bak en ulykke er ofte en rekke faktorer som sammen fører til at det går galt. Ved å ta lærdom av hendelser, gjør vi det tryggere for de neste. Dette vet Unis best, men umiddelbart er det naturlig å tenke seg at turkart i nærområdet til Longyearbyen, hvor risikable områder er oppmerket for studenter og andre ukjente, bør vurderes. Det samme gjelder måter å distribuere dette på.