Rekordmange brannutrykninger

– Hadde det ikke vært for direkte brannvarsling, hadde vi hatt årlige dødsfall som følge av brann, sier brannsjef Jan Olav Sæter.

Brannvesenet har øvelse hver torsdag,når det er vaktskifte. Her brannkonstabel Nils EIlertsen (t.v.) og brannsjef Jan Olav Sæter.
Brannvesenet har øvelse hver torsdag,når det er vaktskifte. Her brannkonstabel Nils EIlertsen (t.v.) og brannsjef Jan Olav Sæter.
Publisert

Brannutrykninger

ÅrstallUtrykninger
2017187
2016155
2015157
2014181
2013155
2012131
2011147
2010149
2009134
2008144
2007125

Årsak/utrykninger

Unødig alarm124
Falsk alarm30
Brann/tilløp i bygg15
Annen assistanse10
Vannskade4
Skuterbrann2
Båtbrann1
Akutt forurensing1
Totalt:187

I fjor hadde brannvesenet i Longyearbyen til sammen 187 brannutrykninger. 15 var til branner eller branntilløp, 11 av dem på grunn av tørrkoking. Det skjer gjerne nattestid, og gjelder ofte berusede personer som har sovnet fra mat på komfyren eller i stekeovnen.

– Tørrkokingene er virkelig bekymringsverdige. Så mange har vi aldri hatt tidligere. Hadde det ikke vært for direktevarslingen, hadde vi hatt årlige dødsfall i Longyearbyen som følge av brann og branntilløp. Det er ikke et spørsmål om det vil gå galt, men når. Direktevarsling er en teknisk innretning som kan svikte, sier Sæter.

Mer utleie

Brannsjefen forteller at de som står bak tørrkokingene er en miks av turister og fastboende.

– Det er en kjensgjerning at når vi rykker ut til en Airbnb-leilighet, er det høy promille inne i bildet. Beklageligvis ser vi at dette er en økende trend. Vi er sjeleglade for at vi har direktevarslingen, men det må overhodet ikke bli en sovepute, sier Sæter.

Brannutrykninger

Årstall Utrykninger
2017 187
2016 155
2015 157
2014 181
2013 155
2012 131
2011 147
2010 149
2009 134
2008 144
2007 125

I oktober begynte det å brenne i et lager i et hybelbygg i Vei 232-10. Det var snakk om ytterst få minutter før det kunne blitt en ukontrollert brann. De avgjørende minuttene kan direktevarslingen ha æren for. Brannen blir etterforsket av Kripos og brannårsaken er foreløpig ikke kjent.

– Det er viktig at huseiere har gode rutiner og internkontroll, spesielt de som har leilighets- eller hybelbygg. Gjerne med vaktmester som passer på at det ikke blir lagret brennbart materiale, for å i størst grad eliminere sjansen for at brann skal oppstå. Det er hybelhus som i størst grad er representert, bygg med flere beboere, sier Sæter.

Brannsjefen er bekymret over tallet på tørrkokinger, det vil si glemt mat både på komfyren og i steikeovnen.
Brannsjefen er bekymret over tallet på tørrkokinger, det vil si glemt mat både på komfyren og i steikeovnen.

Årsak/utrykninger

Unødig alarm 124
Falsk alarm 30
Brann/tilløp i bygg 15
Annen assistanse 10
Vannskade 4
Skuterbrann 2
Båtbrann 1
Akutt forurensing 1
Totalt: 187

Han mener tørrkokingene siste år har vært potensielt like farlige som brannen som raskt ble slukket i Vei 232-10.

– Det omkommer folk i Norge hvert år som følge av tørrkoking, sier han.

Brannsjefen sier at Longyearbyen følger statistikken i landet for øvrig på brannsiden.

– Men når det gjelder tørrkokinger er vi overrepresentert. Elleve tørrkokinger i en by med litt over 2.000 innbyggere, det er alt for mye, sier han.

Farlige batterier

I tillegg til tørrkoking og brannen i Vei 232, har det vært et branntilløp grunnet feil på en elektrisk varmeovn, en kortslutning i et sikringsskap og noen som glemte brennbart materiale på en kokeplate.

Nasjonalt øker tallet på branntilløp i batterier som står på lading. Slike branntilløp har det også vært i Longyearbyen tidligere år, og Sæter minner om at batterier ikke skal stå på lading uten at man er til stede.

– Elektroniske enheter som mobiltelefoner, nettbrett og hodelykter skal ikke stå på lading om natta, sier han.

124 unødige

124 av brannalarmene som gikk til 110-sentralen i fjor, var unødige. Det vil si at de ble utløst ved matlaging eller vanndamp i forbindelse med dusjing eller annet.

– Vi ser at det er mye større turnover, flere turister og mer utleie. Tidligere var det en mer stabil befolkning med folk som leide hos Store Norske eller Longyearbyen lokalstyre. Nå er det mer utleie på hybelhusene via Airbnb og annet. Mange av dem vi rykker ut til, har ikke vært her så lenge. Mange har bare leid seg en hybel for en liten stund, sier brannsjefen.

Flere av disse har ikke satt seg inn i branninstruksen, eller har ikke blitt fortalt om den.

– Vi mener branninstruksen bør følge husleiekontrakten. Om noen har løst ut brannalarmen selv på grunn av matlaging eller dusj, skal de ringe 110 og fortelle årsaken. Da slipper vi å rykke ut, sier han.

– Heller ti for mye

Brannvesenet har sett at det er generelt dårlig avtrekk på kjøkkena i eldre bygninger. Det fører til at alarmen går unødig under matlaging. I tillegg har folk generelt dårlige rutiner på rengjøring av komfyr og stekeovner.

– Det er også viktig at røykdetektorer plasseres hensiktsmessig. Da unngår man unødvendige alarmer i boligen og utrykninger fra brannvesenet, sier han.

Men stort sett kan han melde at folk er veldig flinke til å gi beskjed, om det har gått en falsk alarm.

– Og vi rykker heller ut ti ganger for mye enn én for lite. Disse alarmene viser jo også at varslingssystemet fungerer, sier han.

De falske alarmene i statistikken går ofte på tekniske feil med alarmsentraler og detektorer.

I tillegg til brannutrykningene hadde brannvesenet 162 ambulanseoppdrag i fjor.

Powered by Labrador CMS