Da Sverdrupbyen brant: «Juling skulle dere hatt hele gjengen»

I disse dager diskuteres det hva som skal skje med Nybyen. På midten av 1980-tallet hadde Store Norske, som da drev hele Longyearbyen, en klar tanke for Sverdrupbyens fremtid.

Sverdrupbyen huset gruvearbeidere fra slutten av 1930-årene. Mandag 10. juni 1985 ble byen brent ned til grunnen, kan vi lese av Svalbardposten 14. juni 1985.

– Et vemodig syn for mange av de gamle gruvearbeiderne som flyttet inn i byen i 40-årene, var teksten på forsiden av avisen.

Fra et vindu i Stormessa fulgte noen av dem som bodde i byen med på nedbrenningen. De skulle snart reise på slutt. 

Og det tok ikke lange tiden før deres gamle hjem var borte. Like før klokken halv ti satt brannmannskapet i Longyearbyen fyr på brakke 2 i Sverdrupbyen. Etter seks minutter var brakken overtent, før hele byen var borte. 

– Det hele gikk uten problemer av noen art, sa brannsjef Kjell Onarheim til Svalbardposten.

Det var 20 mann på vakt under nedbrenningen. I tillegg var det kjørt opp 35 kubikk vann til slokkingsarbeidet og for å holde brannen under kontroll. 

Under brenningen av Sverdrupbyen deltok også en del representanter for brannkorpset i Svea, som nyttet anledningen til å tilegne seg kunnskaper om hvordan slikt arbeid kan utføres, med tanke på tilsvarende arbeid i Svea. 

– Også for brannkorpset i Longyearbyen var dette en realistisk og god brannøvelse, sa brannsjef Onarheim.

Men nedbrenningen av Sverdrupbyen var ikke bare populær. 

Kåre «Gass» Kristensen sa spøkefullt til brannsjefen at «juling skulle dere hatt hele gjengen». Noe alvor var det også i kommentaren, kommer det fram av artikkelen. Han kunne fortelle avisa om livet på brakke 2 i Sverdrupbyen i 1940-årene. Dit flyttet han inn den 17. mai 1946. 

– Det vi skulle ha av «luksus» måtte vi syte for selv. Sengen jeg fikk å ligge på hadde bare tre bein, så jeg måtte gå ut og finne meg en kubbe til å sette under det fjerde hjørnet før jeg la meg om kveld, fortalte han. 

En kamerat av Kåre «Gass» reiste ned etter bare noen få uker. Han holdt ikke ut. Kåre «Gass» syntes det var vemodig å se Sverdrupbyen brenne ned. 

– Søndagskveld måtte jeg ha meg en tur opp på rommet hvor jeg flyttet inn i 1946, og det var nesten slik at jeg måtte gråte, fortalte han. Kåre «Gass» Kristensen hadde jobbet sammenhengende på Svalbard siden 1953, det meste av tiden som lokfører. 

Han hadde sagt klart ifra til ledelsen i Store Norske hva han mente nedbrenningen av Sverdrupbyen. Den burde blitt tatt vare på som et verdifullt kulturminne.