Svalbardbreer og bresprekker:

Hvorfor snøbruene blir dårlige

Det er flere grunner til at snøbruene kan være dårlige, spesielt her på Svalbard.

Polakkbreen: Midt i bildet, slik kan overgangen mellom en bre i hvilefasen og øvre del av en surgende bre se ut. Polakkbreen under full surge i 2013.
Polakkbreen: Midt i bildet, slik kan overgangen mellom en bre i hvilefasen og øvre del av en surgende bre se ut. Polakkbreen under full surge i 2013.
Publisert

Faktaboks

Under en surge flytter oppsamlede ismasser fra den høyereliggende delen av breen seg nedover breen. Nærmest som en flombølge i langsom kino, slik det engelske navnet antyder. På norsk har vi ikke et godt og dekkende navn.

• Breer av surgetype veksler mellom surge og hvilefase

• Hele surgefasen varer vanligvis 10-20 år, og breen sprekker opp.

• Spesielt de siste årene av en surge vil den være synlig.

• Perioden breen bruker til å bygge seg opp mot en ny surge, kalles hvilefasen

• I hvilefasen beveger breen seg sakte og det er relativt lite sprekker

• Hvilefasen er individuell for hver bre. På Svalbard varierer den vanligvis mellom noen tiår til rundt 100 år.

Når man får gjennomslag i bresprekker eller det skjer breulykker, er en gjenganger at det forklares med at det er dårlig snøvinter og eller stor smelting om sommeren. Det kan selvfølgelig være tilfellet, der det har vært sprekker tidligere. Samtidig er det også andre grunner til at snøbruene kan være dårlige, spesielt her på Svalbard. Gjennomslag kan også skyldes en bresurge. Dette vil både forårsake nye sprekker, og dårligere snøbruer i eksisterende sprekker. Mange av breulykkene som har skjedd opp gjennom årene, har skjedd i sammenheng med surge.

Det er ingen tvil om at klimaet er i endring. Samtidig er det flere andre faktorer enn bare klimaet som påvirker svalbardbreene. Samspillet mellom disse kan virke både forsterkende og avdempende.

Bresurge

En av disse faktorene er fenomenet surge, som foregår i svært mange av breene på Svalbard, og som ikke finnes i breene på fastlandet.

Ved en surge skjer det en større intern masseforflytning i breen. Is fra høyereliggende deler vil i løpet av en periode på noen år raskt forflyttes ned til lavereliggende deler av breen, og brehastigheten øker dramatisk. I denne prosessen dannes det mange nye sprekker. Ofte vil også brefronten gå fram, men ikke bestandig. Uansett, i en tidlig fase av en surge har ikke fronten nødvendigvis begynt å gå fram, men det kan like fullt være mange sprekker lenger opp på breen.

<strong class="nf-o-text--strong">Rembe:</strong> Skuterspor som krysser tverrgående og er nær langsgående sprekker ved begynnende surge på Rembebreen i 2014.
Rembe: Skuterspor som krysser tverrgående og er nær langsgående sprekker ved begynnende surge på Rembebreen i 2014.

Hvor er bresprekkene?

På fastlandet oppstår bresprekker gjerne som følge av forhøyninger i bunntopografien under breen. Når Svalbardbreen avslutter hvilefasen og begynner å surge, danner masseforflytningen av is ofte en svak bølgeformasjon i breoverflaten. Omfordelingen av ismasse fører til spenninger og strekk i isen, som da sprekker opp. Hvis man ikke kjenner prosessen bak en surge, kan sprekkene dukke opp på uventede steder – som for eksempel i flate områder.

Når breen etter hvert for alvor begynner å bevege seg raskt, vil også bunntopografien kunne øke omfanget av sprekkene. En surge vil ofte etter hvert påvirke hele breen. Ettersom prosessen nærmest brer seg som en bølge nedover (derav det engelske navnet), vil det senere også kunne oppstå reaktivering av sprekkeområder, som ble dannet i en tidlig fase.

Kort fortalt betyr dette at breene på Svalbard i hvilefasen har mindre sprekker på steder der man på fastlandsbreene kan forvente sprekker. Mens under en surge på Svalbardbreene, øker sprekkene både i antall og størrelse, og kan dukke opp på overraskende steder.

Dårlige snøbruer

En fastlandsbre og en Svalbardbre i hvilefasen, beveger seg saktere om vinteren enn om sommeren. Dette fører til at de bresprekkene som er, klemmes litt sammen om vinteren. Snøbruene kan derfor bygge seg opp relativt uforstyrret gjennom høststormene og vinteren.

Når en bre er i surgefasen øker hastigheten stadig, og reduseres ikke i samme grad om vinteren. Sprekkene kan derfor utvide seg hele året, og begynnende snøbruer kan kollapse før de har blitt sterke nok. Selv om nye snøstormer etter hvert klarer å dekke sprekkene, kan snøbruene være tynnere enn de ellers ville vært. Snøbruene blir derfor svakere. Vær her oppmerksom på at dette også gjelder i vintere med normale snømengder.

Andre faktorer som påvirker styrken i snøbruene, er blant annet hvor aktive bresprekkene er, og snødybde og islag i snøen. Mildvær og utover våren også solstråling, kan gi betydelig svekking av snøbruene i forhold til kaldere perioder. Forholdene kan derfor variere mye i løpet av kort tid og fra dag til dag. Hvis ei snøbru i utgangspunktet har marginal styrke, kan dette være utslagsgivende.

Planlegg turen

Bruk tid på å opparbeide deg kunnskap. Legg merke til endringer i overflateformen på breene over tid. Mange satellittbilder er nå tilgjengelig for alle. Med litt trening kan de større sprekkene og endringer identifiseres. Alle som ferdes på tur er selv ansvarlige for å gjøre egne vurderinger, og ikke bare stole på andres spor. Ta utgangspunkt i eget kompetanse- og erfaringsnivå. Det er også viktig å ha innsikt i hvordan komme seg ut av en uventet situasjon og bruk av breredningsutstyr.

Breene som ferdselsårer

Over halvparten av landarealet på Svalbard er dekket av bre. De danner derfor naturlige ferdselsårer når man skal fra et sted til et annet, og har blitt brukt til dette gjennom lang tid.

Samtidig er en stor andel av breene på Svalbard av såkalt surgetype. Når en surge roer seg, tar det vanligvis rundt 10 år før breen er farbar igjen. Sprekkene blir presset sammen igjen. I lavereliggende områder smelter sprekkene dels ned, mens de fylles med snø i høyden.

Bresurgene er kanskje den viktigste faktoren som bidrar til at rutevalg ikke kan være statiske, men er noe som kan måtte endres fra ett år til annet. Noen ganger holder det med mindre justeringer. Andre ganger må helt andre alternativer velges, for å sikre tryggest mulig ferdsel.

Surge og klima

Bresurge er per definisjon ikke et resultat av klimaendringer. Men kan, som annen bredynamikk, også foregå i en periode med klimaendringer.

Powered by Labrador CMS