Leserbrev:

Da Sysselmannen bedøvet isbjørn

Reidar Hindrum var naturvernkonsulent hos Sysselmannen tidlig på 90-tallet. Den gangen var en av oppgavene hans å bedøve isbjørn.

Da Hindrum jobbet som naturvernkonsulent hos Sysselmannen fra 1991 til 1994 var en av arbeidsoppgavene å bedøve isbjørn. Denne ble bedøvet i Pyramiden, og flyttet til Sassendalen.
Da Hindrum jobbet som naturvernkonsulent hos Sysselmannen fra 1991 til 1994 var en av arbeidsoppgavene å bedøve isbjørn. Denne ble bedøvet i Pyramiden, og flyttet til Sassendalen.
Publisert

Jeg leste reportasjen om siste bjørnebesøk i Longyearbyen og om diskusjonene rundt dette. Jeg var naturvernkonsulent hos sysselmannen fra 1991-1994 og hadde koordineringsansvaret for miljø- og kulturminnevern den gangen. I tillegg hadde jeg som arbeidsoppgave å håndtere isbjørnsituasjoner. Synes på den bakgrunn at det kan være interessant å sammenlikne før og nå.

Den gangen var sysselmannen som nå utstyrt for å følge opp isbjørnsituasjoner, men den gangen hadde vi i tillegg eget våpen for å bedøve bjørn og bedøvelsesveske i kjøleskapet. Det var som sagt naturvernkonsulentens jobb å håndtere isbjørnsituasjoner. Jeg måtte derfor få en kort innføring av ekspertene i datidens Polarinstitutt i Oslo på hvordan bedøvelse av isbjørn skulle utføres. I løpet av de tre åra jeg jobbet der var det i tre tilfeller at jeg hadde oppdrag med å bedøve isbjørn, to ganger i Pyramiden (samme bjørn) og en gang i Kjellstrømdalen/Svea. Ved første forsøk i Pyramiden flyttet vi bjørnen over til Sassendalen ca. fem mil unna (se bilde), og andre gang flyttet vi samme bjørn nesten ned til Bellsund (ca. 15 mil). I begge tilfeller kom bjørnen tilbake til Pyramiden etter kort tid. Den forsvant fra Pyramiden først etter at vi fikk russerne til å dekke over matavfallsplassen sin. Det hører med til historien at samme bjørn ble bedøvet og merket ved Isdammen av polarinstituttets folk to år tidligere som 2,5 åring.

Tilfellet med bjørnen i Svea var i midten av november. Bruk av feil helikopter (Superpuma) og at det ble fløyet med vindretningen bakfra gjorde at det ikke var mulig å få bedøvelsespila inn i bjørnen fordi lufttrykket fra rotorbladene presset pilen unna (studert på videopptaket av helikopterets flirkamera etterpå). Bjørnen løp derfor videre innover Kjellstømdalen og kom ikke tilbake til Svea igjen. I ettertid diskuterte vi med pilotene om det å flytte bjørn med helikopter i mørketida. Underhengende last var ikke tillatt i mørketida. Spørsmål om å ha en bedøvet bjørn inne i helikopteret ble utredet hos helikopterselskapet sentralt og svaret var at de ikke kunne tillate det av sikkerhetsmessige årsaker. Et tenkt senario om et helikopterhavari som satte mannskap og passasjerer ut av spill og en bjørn som ville våkne av bedøvelsen, selv om den var sikret på andre måter, ville være for stor risiko.

Jeg vet at en del ting har forandret seg siden den tid. For eksempel kreves det veterinærkompetanse for å bedøve isbjørn. Likevel mener jeg det er nokså klart at sysselmannen gjorde riktig vurdering ved å avlive bjørnen som besøkte byen siste gang. Tilsvarende har også vært gjort tidligere. Bjørnene er intelligente dyr som lærer raskt. De kan for eksempel fort venne seg til å ferdes i bebyggelse og nær folk. I dagens situasjon og for så vidt som også da jeg jobbet der, er fortsatt isbjørnbestanden på Svalbard og i Barentshavet såpass stor at nødvendig uttak av så få dyr over tid som det her er snakk om ikke har noen bestandsmessig betydning. Scenariet med mindre is rundt øygruppa pga. klimaendringer kan komme til å endre på dette, men det er en situasjon man eventuelt må avvente og i mellomtiden planlegge for i den grad det er mulig.

Powered by Labrador CMS