– En ufattelig dom

Barna til den drepte i Sjøvegan-saken reagerer, og mener dommen er altfor mild.

Marie-Louise Bendiktsen ble funnet drept i sitt nedbrente hjem i Sjøvegan i Troms sommeren 1998.
Marie-Louise Bendiktsen ble funnet drept i sitt nedbrente hjem i Sjøvegan i Troms sommeren 1998.
Publisert

Torsdag denne uka falt dommen i den såkalte Sjøvegan-saken, en drapssak som har stått uløst i over 20 år.

Her kan du lese hva den drepte kvinnens to barn mener om straffen. Teksten er hentet fra Facebook-profilen til datteren Tone Bendiktsen, og Svalbardposten har fått tillatelse til å gjengi innholdet. Hun har bodd i Longyearbyen i en årrekke, og bor her fortsatt.

«Mens vi selvsagt er tilfredse med at tiltalte er funnet skyldig, tar denne følelsen veldig raskt slutt når vi ser på straffeutmålingen», skriver de to. Mens aktor hadde lagt ned påstand om 17 års fengsel, ble mannen dømt til 11 års fengsel av Nord-Troms tingrett. De mener dommen ikke er i nærheten av å ta høyde for hva de pårørende har gått gjennom alle disse årene.

Ute om seks og et halvt år

«For oss som har levd i en grusom uvisshet i over 20 år, en «tilstand» som kan være vanskelig å forstå for folk som ikke har gjennomlevd det samme, er det ufattelig at den dømte nå nesten kan begynne å planlegge hjemreisen etter å ha blitt funnet skyldig i å ha drept vår mor på den grusomste og nedrigste måte, etter å ha utsatt henne for umenneskelig redsel og smerte ved å påføre henne 13 knivstikk, etter å ha voldtatt henne – enten før eller etter at hun var død – etter å ha satt fyr på vårt barndomshjem og vår mors kropp for å prøve å skjule hva han hadde gjort, og etter å ha holdt tett om sine groteske gjerninger i 20 år.

11 års fengsel betyr i praksis drøyt 7 års fengsel. Når så dommen blir rettskraftig en gang til høsten vil gjerningsmannen ha sonet over ett år allerede, i varetekt, og vil altså – hvis praksis følges – slippe ut om seks og et halvt år.»

Videre skriver de at «vi klarer ikke å se på gjerningsmannen som noe annet enn et monster etter det han har gjort, og som har rammet så mange så lenge. Dette monsteret nekter fortsatt for å ha gjort noe galt, han er ikke mann nok til å stå for sine handlinger, og vi må leve videre uten å vite hva vår mor måtte gjennomleve i sine siste minutter, eller hvorfor dette måtte skje.»

Tiltaltes alder

Et sentralt punkt underveis i rettssaken har vært den tiltalte mannens alder.

«Det er ekstremt skuffende at retten har valgt å legge til grunn en bløff om sin egen alder fra et vesen de ellers ikke tror ett sekund på – eller at de alternativt legger mer vekt på usikre tann-analyser enn på dokumentasjon fra Interpol og srilankiske myndigheter – og dermed dømmer ham som om han var mindreårig da han valgte å bli morder.

Han ankom Norge i med dokumenter som viste at han var født i 1976. Da han skjønte at dette ikke talte til hans fordel i asyl-saken kvittet han seg med denne dokumentasjonen og «skaffet» seg senere dokumentasjon som viste at han var født i 1980. Undersøkelser som er gjort etter pågripelsen har ført til dokumentasjon som viser at han er født i 1976. Likevel velger retten å tro på at han er fire år yngre enn han virkelig er.

Når det i tillegg skjeles til straffenivået på det tidspunktet handlingen ble begått (det var noe kortere straffer for lignende handlinger på slutten av 90-tallet) så profiterer altså i virkeligheten gjerningsmannen på å lyve om alderen og det faktum at han har holdt gjerningen sin skjult i 20 år.»

Det er ingen tvil om at de to pårørende mener at straffen i stedet burde vært skjerpet.

Powered by Labrador CMS