Makta har de, men vår respekt får de ikke!

Miljøvernmyndigheten på Skjæringa mener vi skal frakte all bensinen med oss på hele turen eller kjøre inn til Longyearbyen for å etterfylle drivstoff for å unngå bensindepot. Jeg hadde forventet at hun kunne forklare hvorfor det gir mindre fare for lekkasje og er bedre for miljøet å frakte drivstoff rundt på lange turer på hengere som slenger i bakker og dunkes gjennom vaskebrett, enn det er å ha dem stående en kort periode i et depot godt skult for allmenheten. Eller hvorfor hun mener det er mer miljøvennlig å kjøre 10 mil ekstra med alle gjestene for å etterfylle bensin. Men jeg forstår godt at hun ikke gjør det, for det er jo ikke riktig. Det er bare miljømyndigheten som nærmest kan påstå hva som helst uten fare, for de vet at det er de som arrogant og suverent bestemmer.

Les også: https://svalbardposten.no/leserinnlegg/drivstoffdepoter-i-terrenget/19.15142

Noen som har praktisk erfaring med turvirksomhet kunne kanskje også fortalt miljøavdelingen hvordan det er å kjøre tunge bensinhengere opp Sandemo-kneika eller hvor praktisk det er å be gjesten kjøre en 10 mil ekstra transportetappe for å hente drivstoff, slik Sysselmesteren foreslår i sitt klagesvar til oss.

Miljøvernsjefen kunne også ha forklart hvorfor det er greit at Sysselmesteren praktiserer en lavere miljøstandard for seg selv enn den som kreves av oss undersåtter. Vi har funnet Sysselmesterens bensinkanner gjensatt flere steder i terrenget, i tillegg til at de har eget depot bl.a. tett inntil fredede bygninger på Fredheim. Ja, jeg vet at Sysselmesteren som politimyndighet har sørget for å unnta seg selv fra forskriftskravet, men burde de ikke i det minste forsøke å følge samme miljøstandard som Sysselmesteren krever av oss andre?

Les også: «De må tro vi er dumme …»

Og hva med Sysselmesterens etter hvert tallrike store depoter med helikopterbensin hvorav mange også er plassert i kort flyavstand til Longyearbyen, på Nordenskioldkysten, på Poolepynten, i Agardhbukta, osv. – på populære utfartssteder. Her er det ikke gjort noen forsøk på å redusere inntrykket av fremmedelement i naturen, tvert om – flere er merket med staker med refleks for at de skal være mest mulig synlige. Kan det være nødvendig? Jeg går ut fra at Sysselmesterens helikoptre har minst like gode navigasjonshjelpemidler som oss til bruk i dårlig vær. Antallet SAR-oppdrag har sunket i samme takt som antall depoter og synligheten av disse har øket. Er det i tråd med målsetningen om å et «tilnærmet uberørt miljø på Svalbard» bl.a. for å sikre «allmenhetens opplevelse av Svalbards villmark»? Det vanligste alvorlige brudd på følelsen av uberørt villmark for våre gjester og oss er Sysselmesterens høylytte helikopter som vi stadig oftere påtreffer i terrenget. Dersom Sysselmesteren er opptatt av «den samlede miljøbelastningen» som miljøvernsjefen sier, burde de kikke litt nærmere på seg selv.

Miljøvernsjefen mener depoet vårt var urimelig stort (1000 liter – 50 kanner) og at ingen andre søkte om slik depot. Ja, vi søkte om 1000 liter, tilsvarende det vi har fått tillatelse om tidligere, men skrev samtidig at om depotet var for stort kunne de godkjenne et lavere volum. Det hjalp tydelig vis ikke. Som turoperatør vil vi selvsagt tilpasse depoets størrelse etter det praktiske behov; har vi turer som trenger etterfylling, så kjører vi ut drivstoff til depoet før turen. Er ikke behovet tilstede så kjører vi selvsagt ikke bensin ut til depoet for moro skyld. Vi er ikke dumme!

Det er ikke riktig som miljøvernsjefen sier, at andre ikke har søkt om og fått tillatelse til depoter. Både diesel (som er mer forurensende enn bensin) i store 200 liters fat og bensin i 20 liters kanner er tillatt satt ut i terrenget mange steder (f.eks. på østkysten for private båtturer). Det merkelige er at Sysselmesterens miljøavdeling her beskriver forurensningsfaren som liten og miljøpåvirkningen som akseptabel mens den er uakseptabel for oss. Kanskje miljøvernsjefen kan forklare hva som er forskjellen på «forskerbensin»/«bensin til fastboende» og på bensin til turoperatør? Jeg ville trodd at forurensningsfaren ikke er forskjellig selv om bruken er forskjellig, men ifølge Sysselmesterens skriftlige vurderinger i søknadssvarene er den tydeligvis det. Det inngir ikke til tillit.