Den tilbakevendende kampen om grunnen i Longyearbyen

Grunnen i Longyearbyen tilhørte Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) fra 1916, fram til staten i 2015 kjøpte selskapets eiendommer i forbindelse med refinansieringen av gruvedriften. Med unntak av noen år etter utskillelsen av det som først var Store Norskes datterselskap Svalbard samfunnsdrift, har SNSK forvaltet grunnen. Etter salget av eiendommene i fjor, fortsatte SNSK forvaltningen av grunnen etter avtale med staten.

I dag har Longyearbyen lokalstyre (LL) all nødvendig regulerings- og byggesaksmyndighet tilsvarende hvilken som helst kommune på fastlandet. Det er LL som derigjennom bestemmer og legger til rette for utviklingen av Longyearbyen. LL forholder seg til grunneier, igjen som det er normalt i resten av kongeriket. At grunneier er staten v/forvalter SNSK, borger for et godt samarbeid mellom grunneier og regulerende myndighet.

LL og SNSK har også ytterligere avtaler og ordninger som ivaretar LLs behov til sine kommunale funksjoner. LL har rett til gratis feste av grunn til kommunale behov, de får den grunnen og de tomtene de ønsker, og de har en tinglyst rett på hele eiendommen til drift og vedlikehold av teknisk infrastruktur på bortfestede tomter.