Sören (44) og Glenn (39) ror døgnet rundt

I fjor krysset de Barentshavet, men ble stoppet av mye is og en brukket finger. Nå fortsetter Sören Kjellkvist (44) og Glenn Mattsing (39) ferden rundt Svalbard.

Sören Kjellkvist og Glenn Mattsing dokumenterer roturen via blogg og innlegg på Facebook.
Sören Kjellkvist og Glenn Mattsing dokumenterer roturen via blogg og innlegg på Facebook.
Publisert
Glenn Mattsing og Sören Kjellkvist skal ro rundt Svalbard.
Glenn Mattsing og Sören Kjellkvist skal ro rundt Svalbard.

For et par år siden satte de svenske eventyrerne seg et mål om å ro rundt Svalbard. Etter ett år med forberedelser startet de turen i Tromsø i fjor sommer. I løpet av tre uker rodde de over Barentshavet til Longyearbyen, men her ble det stopp.

– Pakkisen drev ned og stengte passasjen nord for Svalbard. Derfor måtte ekspedisjonen settes på vent, forteller Mattsing.

Eventyrerne hadde også en annen grunn til å stoppe turen. Midt i Barentshavet var Kjellkvist uheldig og brakk fingeren. 44-åringen er sterk mentalt og rodde likevel videre til Longyearbyen, hvor ekspedisjonen nå fortsetter.

Ror i en måned

Forrige søndag startet svenskene på den 1750 kilometer lange roturen. Målet er å være tilbake i Longyearbyen en måned etter avreise. Før den tid skal de ro døgnet rundt.

– Den ene ror i to timer, og så bytter vi. Det gjør vi hele døgnet. Det tar på å sove maks to timer i strekk. I lengden er det søvnmangel som bryter ned kroppen, men det skal gå i en måned, sier Mattsing, som synes det er en spennende øvelse.

– Det blir interessant å se hvordan hjernen fungerer når man er borte fra sivilisasjonen over tid. Når man ror, sitter man veldig mye alene med sine egne tanker. Det gjør vi lite i den vestlige verden, så jeg synes det er nyttig.

Ifølge den svenske båtavisen Båtliv, som skrev om Kjellkvist og Mattsing tidligere i sommer, er det ingen andre som har rodd rundt Svalbard. Det skyldes hovedsakelig at isforholdene har gjort det vanskelig å få til.

De standhaftige roerne er imidlertid trygge på å gjennomføre i år.

– Det ser bra ut. Isen er trukket langt opp, så nå skal vi klare å komme oss helt rundt Svalbard. Det blir flott, sier de når Svalbardposten møter dem i småbåthavna i Longyearbyen, noen timer før de legger årene i vannet og setter kursen mot Ny-Ålesund.

Lite på land

De håper å gå i land i Ny-Ålesund, på Danskøya og på Kvitøya. Ellers skal de oppholde seg i robåten de neste fire ukene. Båten deres, «Albedo», er 24 fot lang og 6 fot bred.

– Den er laget i Storbritannia, og er rodd rundt Storbritannia, over Atlanteren og til Hawaii. Da vi kjøpte den, bygget vi den om for polare strøk, sier eventyrerne.

Med «Albedo» skal Sören Kjellkvist og Glenn Mattsing ro 175 mil rundt Svalbard. Båten er 24 fot lang, og inneholder ekkolodd, solcellepanel og en maskin som kan gjøre saltvann om til drikkevann.
Med «Albedo» skal Sören Kjellkvist og Glenn Mattsing ro 175 mil rundt Svalbard. Båten er 24 fot lang, og inneholder ekkolodd, solcellepanel og en maskin som kan gjøre saltvann om til drikkevann.

De har kledd akterrommet med liggeunderlag, og forsterket baugen for at den skal tåle is. Robåten er utstyrt med ekkolodd, solcellepanel og en maskin som gjør saltvann om til drikkevann. Akterrommet brukes som soverom, og når de gjør sitt fornødne, må de henge over båtrekka.

Setter fokus på Arktis

Med ekspedisjonen ønsker svenskene å sette fokus på forandringene i Arktis, både gjennom en blogg og en pedagogisk plattform for svenske skoler.

– Til forskjell fra norske barn, har svenske barn veldig dårlig kontroll på Arktis. Bedrøvelig dårlig oversikt, spør du meg. Det er dumt, for vi kommer til å snakke mye om Arktis i fremtiden, sier Mattsing.

– Hvorfor har norske barn bedre peiling på Arktis enn det svenske barn har?

– Friluftslivet har betydd mer i Norge enn i Sverige, og så blir Arktis automatisk litt nærmere Norge når dere har suverenitet over Svalbard, mener Mattsing.

Laget «Kon-Tiki»-kopi av søppel

Kjellkvist er eventyrer nærmest på heltid, mens Mattsing er deltidseventyrer og biolog. Dette er ikke første gang de gjør utradisjonelle sprell.

I fjor møtte de en meteorolog på Bjørnøya som samlet mye søppel. Møtet med den norske meteorologen fikk svenskene til å sette fokus på marin forsøpling hjemme i Sverige.

I forbindelse med politikeruka på Gotland tidligere i sommer, laget de en «Kon-Tiki»-kopi av søppel. I tre døgn seilte de flåten «Trash-Tiki» over Østersjøen for å sette marin forsøpling på agendaen.

– Det var 20 sekundmeter vind og høye bølger. Vi måtte ha hjelp for å fullføre, men fikk rettet øyne mot en viktig sak, sier de.

Nå går turen rundt Svalbard, delvis for å lære svenske barn mer om Arktis. Roerne sender satellittbilde til fastlandet hver dag, slik at interesserte kan følge Row around Svalbard-ekspedisjonen via blogg og Facebook.

40-årsdag i robåt

19. august fyller Mattsing 40 år. Den store dagen skal altså feires på havet med turkameraten.

– Det er perfekt, så slipper jeg å styre med ting hjemme. Jeg kommer til å ha åpent hus med gratis mat og åpen bar, så får vi se hvor mange som kommer, flirer han.

For ilandstigninger blir det ikke mange av den neste måneden.

– Vi er egentlig tryggere i båten enn på land, sier Mattsing.

Dagen før avreise fra Longyearbyen ble en tysk mann angrepet av isbjørn på Sjuøyane, helt nord på Svalbard.

– Er dere bekymret for isbjørnangrep?

– Nei. Sysselmannen stiller høye krav, så vi har alt vi behøver av utstyr. I tillegg har jeg jobbet med rovdyr i Skandinavia, og har kontroll på dette, sier Mattsing.

De svenske eventyrerne spurte Svalbardposten om de kunne få med seg noe lesestoff på turen. Her leser Sören Kjellkvist om isbjørnen som brøt seg inn i varelageret på Isfjord Radio tidligere i år. Han er litt nervøs for å få isbjørn oppi robåten.
De svenske eventyrerne spurte Svalbardposten om de kunne få med seg noe lesestoff på turen. Her leser Sören Kjellkvist om isbjørnen som brøt seg inn i varelageret på Isfjord Radio tidligere i år. Han er litt nervøs for å få isbjørn oppi robåten.

Rokameraten er ikke like sikker.

– Jeg er litt urolig for at det skal komme en isbjørn opp av vannet når vi ror, sier Kjellkvist.

– Er det stor sjanse for at det skjer?

– Legger man seg til i en vik for å hvile, så kan det skje, sier Mattsing.

– Da blir det kanskje lite hvile og mye roing fremover?

– Ja, vi kommer ikke frem om vi ikke ror, sier Kjellkvist, som fortsatt har hoven finger ett år etter den første ro-etappen.

Her kan du følge turen rundt Svalbard (eksterne lenker):

Ekspedisjonens hjemmeside

Ekspedisjonens Facebook-side

Powered by Labrador CMS