Helgelesing:

To venninner på skitur til Hornsund våren 1986

Her kan du lese del to av turhistorien fra 1986.

FROKOST: Det ble noen fine dager på den polske forskningsstasjonen i Hornsund.
FROKOST: Det ble noen fine dager på den polske forskningsstasjonen i Hornsund.
Publisert

Den første delen av turen sto på trykk i påskenummeret vårt.

Jeg tror vinden må ha steget til storm. Sprekkdannelsene skal være forut en plass. Det eneste fornuftige er å sette opp telt og vente på bedre sikt. Om vi går litt for langt øst kan vi rote oss ned på Paierlbreen og havne helt feil. Men å sette opp telt i storm er litt av et svennestykke. Mens vi pakker ut teltet må vi tviholde på alle deler så de ikke blåser fra oss, -og for ikke å snakke om teltet! Det må vi sette oss på mens vi jobber. På min side er det noen innmari flokete knuter på bardunene. Jeg skal akkurat til å spørre Elfi hva i alle dager hun har gjort med dem da jeg skjønner at det er vinden som har gjort det. Jeg må ta av vottene for å få opp flokene. Selv om jeg prøver å verne hendene for den kalde vinden, mister jeg snart følelsen i dem, og det er så vidt jeg klarer å få opp flokene. En halv time tar det å sette opp teltet som vi ellers bruker fem minutter på. Vi kryper i posene med alle klærne på, og sover i to timer mens det hyler utenfor.

Bresprekk
Jeg våkner først, ser forsiktig ut gjennom glidelåsen.
– Elfi! Kom igjen! Vi ser Hansbreen.
Bare nesen hennes er synlig. Luen har trukket seg godt nedover øynene innenfor surringen på soveposen. I halvsøvne kaver hun vilt for å komme seg fram. Det tar ikke mange minuttene før vi igjen står ute i vinden og er klare til å dra videre.
– Votten din, roper Elfi.
Vinden har tatt den. Vi hopper bortover breen, votten først og jeg etter. Jeg hører Elfi rope ett eller annet, men halser videre med snøen midt opp på leggene. Hver gang jeg skal ta votten, får den fornyet fart og fyker videre. Jeg orker ikke mer og må gi tapt. Nå må jeg ta i bruk den ene reservevotten som ligger så fint under ryggsekkreimen på skulderen – både til gnagsårdemper og for å varme seg. Jeg ser meg litt rundt mens jeg prøver å gjenvinne pusten.
Himmel! Jeg er like ved en diger sprekk. Så det var derfor hun ropte. Blodet i årene gjør noen ekstra omdreininger. Forsiktig går jeg tilbake til Elfi i de samme sporene. Dette var en sprekk mellom breen og fjellet.
Det er enda to og en halv mil igjen til polakkene. Hvis Hans-breen er snill kan vi klare å nå avtalen, selv om vi har mistet en dag. Idet vi går videre speider vi i alle retninger etter sprekkene som Andreas nevnte, men ser ingen ting. Sikten er bra. Det kribler litt i magen fordi vi ikke ser sprekkene som skal være her en plass. Vi beveger oss opp et pass. Og der, fra toppen av passet og utover, ligger det et stort sprekkområde. I tempoet på ski representerer det ingen fare; vi oppdager sprekkene i tide og kan styre utenom. Men jeg vil ikke tenke på hva som kunne ha skjedd om jeg kom over passet på skuter i stor fart.

Bli abonnent på Svalbardposten

Hvilket abonnement passer for deg?

Alle abonnement blir automatisk fornyet til ordinær pris og løper til det blir sagt opp.

1 måned digitalt abonnement

Digital måned

10,- den første måneden, deretter 190,- per måned

for 1 måned

Bestill her

1 år papir og digitalt abonnement

Komplett HELÅR.

1980,-

for 12 måneder

Bestill her

6 måneder papir og digitalt abonnement

Komplett halvår.

1125,-

for 6 måneder

Bestill her

1 år digitalt abonnement

Digitalt helår

1380,-

for 12 måneder.

Bestill her

6 måneder digitalt abonnement

Digitalt halvår

860,-

for 6 måneder

Bestill her

1 år komplett sør for Bodø

2430,-

Full digital tilgang, eAvis og papirutgaven én gang i uken.
Portotillegg pr. avis fra Bodø og sørover pålydende kr 10,-

Bestill her

6 måneder komplett sør for Bodø

1345,-

Full digital tilgang, eAvis og papirutgaven én gang i uken.
Portotillegg pr. avis fra Bodø og sørover pålydende kr 10,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS