Parasitt-ekspert:
Ekstremt lav risiko for å bli syk
Risikoen for å bli syk av museparasitten er forsvinnende liten, selv om du blir eksponert for den, sier ekspert. Dessuten er parasitten vanligere enn vi kanskje tror.
– Menneskers risiko for å bli smittet er veldig, veldig, veldig lav, sier Tore Lier.
Lier er parasittolog ved Universitssykehuset Nord-Norge (UNN). Han driver et nasjonalt laboratorium, hvor de blant annet kan teste for revens dvergbendelorm, eller museparasitt.
– Du oser trygghet, ubekymrethet, når du snakker om dette?
– Om jeg hadde bodd på Svalbard, hadde jeg ikke testa meg, svarer han.
På sensommeren har det ulmet en viss uro i Longyearbyen: En person som har flyttet fra Svalbard, har delt i Facebook-grupper at vedkommende testet positivt for museparasitten. Torsdag fikk Svalbardposten bekreftet at vedkommende har testet positivt også på en andre antistoffprøve for den potensielt dødelige parasitten.
Svalbardposten ringer parasitt-eksperten Lier for å stille alle tenkelige, engstelige spørsmål. Og gjennomgående for tonen i intervjuet, er denne roen Lier utstråler.
– Men det er lettere å være rolig når man fører statistikk fra fastlandet, enn når man har en smittbar kropp i nærheten av en dødelig parasitt?
– Hehe, ja, det er klart. Det er jo litt vår jobb å ose denne tryggheten, fordi vi ser at smitte er så ekstremt sjelden. Og jeg kan ikke se noen grunn til oppblussing på Svalbard.
Vanlig i Sentral-Europa
Sist periode det ble undersøkt for parasitten i rev på Svalbard, fant forskerne den i 4 prosent av testgruppa.
Kjerneområdet for ormen er faktisk i Sentral-Europa, forteller Lier: I land som Sveits, Tyskland og Frankrike. I noen av disse områdene er parasitten funnet i opptil 90 prosent av revene.
– De ser ikke masse smitte til mennesker der heller. Smitte fra rev til menneske er ikke helt enkelt. Det er ikke det parasitten er laget for.
I land hvor mer enn halvparten av revene er infisert, ser man kun ett til to menneskelige smittetilfeller per million innbyggere per år.
– Det er større grunn til å være bekymret etter en ferie til Alpene enn et liv i Longyearbyen?
– Hehe, nesten, ja. Det er mer av dette i Alpene enn her.
Ved leversvikt, test deg
– Hvis vi trekker 1.000 personer fra gata i Oslo og tester dem, får vi nok mer enn ti positive prøvesvar, sier Lier.
Poenget hans er at blodprøven som kan påvise parasitten, er lite egnet for bred testing av befolkningen. Man vil få både falske positive og negative utslag. De ti av tusen som eventuelt tester positivt, må deretter sendes til røntgenundersøkelse.
– Du kan ikke virkelig stole hverken på positivt eller negativt svar, sier han.
For å påvise smitte, er dette gangen i det, ifølge Lier: Først skal du ha symptomer på leversvikt, slik som kroniske magesmerter eller gulsott. Deretter påvises en cyste ved røntgen. Så tar man en blodprøve, for å bekrefte at man er smittet av parasitten.
– Men dersom man nå får påvist det første tilfellet, kan det ikke være nyttig å teste bredt?
– Personlig vil jeg si nei: Risikoen er så utrolig lav. Overtesting medfører også sine problemer.
Det innebærer belastning på psyke, økonomi, kapasitet i helsevesenet – samt risiko fra undersøkelsene i seg selv.
– Så du sier: Uansett, lev med det?
– Yes. Tenk at sjansen er vanvittig lav. Det er mange ting i livet, som det er mye større sjanse for.
– Det er større sannsynlighet for å bekymre på seg kreft, enn å dø av parasitten?
– Hehe, ja. Parasitten ble påvist første gang i 1999. Vi har ennå ikke sett ett eneste tilfelle hos mennesker, foruten dette nevnte tilfellet, som er uavklart. Det sier noe om hvor sjelden det er.
Men dette er faktisk ikke første gang noen tester positivt for parasitten på Svalbard.
Få av de eksponerte blir syke
Kort tid etter at parasitten ble påvist på Svalbard i 1999, var det flere personer som testet positivt. Ifølge Bergensavisen ble mer enn hundre mennesker testet den gang. Forsker Eva Fuglei i Norsk polarinstitutt var blant dem. Hun kjenner til noen personer som testet positivt: Av disse skal ingen ha blitt syke.
Ifølge noen studier Lier har sett på, er det tre grupper som tester positivt for antistoffer mot parasitten.
- De som har antistoffer og aktiv infeksjon ifølge røntgen-undersøkelser.
- De som har antistoffer og røntgenfunn som tyder på at kroppen selv har kvittet seg med infeksjonen.
- Noen som har antistoffer uten at det er synlige funn på røntgen – det kan skyldes at kroppen har stanset infeksjonen på et veldig tidlig stadium.
– En del forskere mener at kun en ganske liten andel av de som eksponeres, utvikler sykdom. Selv hos personer med antistoffer, er det bare en mindre andel som utvikler aktiv sykdom, sier Lier.
Samtidig er det vanskelig å vite om menneskene med antistoffer og uten sykdom faktisk har vært utsatt for smitte, eller om det er falskt positive tester.
Kan behandles
Parasitten er farlig, til og med dødelig, hvis den ikke behandles.
– Det tar mange år for den å utvikle seg, men ubehandlet er den litt som kreft. Man kan operere den vekk, på samme måte som kreft, sier Lier.
Blant oppfatningene som sirkulerer i Longyearbyen, er denne: Når du først får symptomer, er det for sent å få effektiv behandling. Det stemmer ikke, sier Lier.
– I Norge har vi hatt noen importerte tilfeller, fra land hvor dette forekommer naturlig. Alle sammen har vært gjennom operasjoner, alle lever. Hvis du får operert, er prognosen veldig god, sier parasittologen.
