LEDER | PER ANNAR HOLM

En ode til gleden

Lisa Bøen (t.v.) og Floortje Zonneveld har montert «En vertikal fantasihage» utenfor Artica i Sjøområdet i samarbeid med 3. og 4. klasse ved Longyearbyen skole.
Lisa Bøen (t.v.) og Floortje Zonneveld har montert «En vertikal fantasihage» utenfor Artica i Sjøområdet i samarbeid med 3. og 4. klasse ved Longyearbyen skole.
Publisert Sist oppdatert

TV-aksjonen «Sammen redder vi liv» til inntekt for Leger uten grenser ble helt grenseløs på Svalbard. 1.701.269 kroner er 450.000 kroner over den forrige rekorden fra 2019.

BRAVO.

Igjen gruset vi alle rekorder og ga 716 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet var under femtilappen.

Ingen slår Svalbard der.

Uten engasjement fra de alle yngste ville et slikt resultat vært uoppnåelig. Kullungen og Polarflokken barnehager har stilt opp helhjertet. Det samme har skolen. Speiderne. Svalbard turn. Konfirmantene. Liverpools fanklubb. Og en rekke andre.

Kanskje innsamlingsgeneral Anne Lise K. Sandvik har rett når hun sier at barna på Svalbard får TV-aksjonen inn som en del av sitt DNA?

Solidaritet med verdens fattigste er ikke den verste ballast du kan ha med deg videre her i livet fra formgivende år på 78 grader nord.

Mye glede

Det skjer også mye artig og positivt i Longyearbyen for de minste. På biblioteket var det kreativt barneverksted med form og farge, mens andre forbereder halloween med skrekkblandet fryd.

Om ikke dette frister har Artica en utstilling i samarbeid med 3. og 4. klasse på skolen hvor temaet er klimaendringer i prosjektet «Fremtidens felleshage».

Og for oss noe eldre ungdom er det klart for den 19. «Dark Season Blues».

Svalbard før mørketiden kunne vært skrevet på blå resept.

Noen sliter

Samtidig er ikke alt rosenrødt på Svalbard. Longyearbyen sykehus, Svalbard kirke og Longyearbyen lokalstyre samarbeider om å gi et psykososialt lavterskeltilbud.

Trenger du mer profesjonell hjelp fra psykolog eller andre spesialister henvises du til fastlandet.

Ja, det kom opp profesjonell hjelp for en periode etter skredet i 2015.

Da 22 reddet seg ut fra brannen i september følte flere at de ikke fikk den hjelpen de trengte.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har store ressurser. Det finnes folk på øya med relevant bakgrunn. Med over 2200 innbyggere bør det finnes en offentlig stillingshjemmel, men også en privatpraktiserende psykologspesialist kunne sikkert også ha fylt opp timelisten med folks forsikringsordninger og behov for hjelp.

Å tenke helhetlig

I påsken skjedde det en dødsulykke i morenen nedenfor Longyearbreen.

Sysselmesteren rykket ut med helikopter og hentet den forulykkede, mens turfølget ble stående igjen sterkt traumatisert.

Det snakkes mye om at offentlige og frivillige ressurser må finne hverandre for å gjøre fremtidens samfunn mer robust.

Hvorfor ble ikke da Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps koblet på for å hjelpe turfølget med praktiske gjøremål som å få ned skutervraket eller få en ettersamtale?

Og hvem har egentlig ansvaret for å tenke helhetlig når en ulykke rammer våre gjester eller fastboende her på Svalbard?

Varslingsnummer

113 medisinsk nødtelefon går nå til UNN i Tromsø i stedet for den ene sykepleieren som er på natte- eller helgevakt på sykehuset. Det er en forstandig avgjørelse.

At Sysselmesteren ikke har en tilsvarende løsning hvor nødsamtaler til 112 kobles til politiets operasjonssentral på fastlandet om telefonen her oppe er opptatt er tilsvarende uforstandig.

Argumentet om at det er sjelden mange ringer samtidig er ikke forankret i en helhetlig tankegang om beredskap.

Ja, kunnskap om geografi og lokale forhold kan være avgjørende for å finne frem på et område en halv gang større enn fastlands-Danmark, men om nødnummeret er opptatt bør fastlandet svare.

Det er nok å minne om Utøya og politikvinnen som satt alene på Hønefoss politistasjon da telefonene var rødglødene og ikke ble koblet videre til operasjonssentralene i Drammen eller Oslo.

Året var 2011. Kort tid senere var dette ordnet.

Viktigst er gleden

«Ode til gleden» ble skrevet i 1785 av den tyske poeten Friedrich Schiller. Diktet er særlig kjent for Ludwig van Beethovens tonesetting og brukt i hans 9. symfoni.

I dag tolkes det som en drøm om en fremtid der alle mennesker lever sammen i et universelt brorskap.

Vel blåst TV-aksjon, og la oss aldri glemme gleden!

Powered by Labrador CMS