LESERINNLEGG | TERJE JOHANSEN
Om fremtidig energiforsyning til Longyearbyen
I Svalbardspostens leder 3. november i år, tar redaktøren blant annet opp Longyearbyen som klassedelt samfunn, høye levekostnader, reallønnsnedgang og en stadig kortere gjennomsnittlig botid.
En økning i strømprisen vil ytterligere forsterke forskjellene i Longyearbyen. Det bør derfor være et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag som ligger i bunn for de valg som tas, og som vil medføre økte kostnader for innbyggerne på 39 prosent.
På grunn av situasjonen i verden med krig og mangel på olje og gass, er det stor usikkerhet knyttet til dieselalternativet.
Sikre trygg drift
Slik jeg ser det er det vanskelig å forstå hvorfor det konkluderes med en overgang til bare diesel fremfor en kombinasjon av diesel og kull som i dag, når det skal velges midlertidig energiløsning.
Når det gjelder forsyningssikkerhet er det i saksfremlegget til lokalstyret 22.06.2022 opplyst at i perioden 2013 til 2018 ble kraftverket oppgradert for 98 mill for å sikre driften frem til 2038. Man oppgraderte også dieselkraftverket som er reserveløsning ved driftsstans i kullkraftverket.
Man har med andre ord to kraftkilder for å sikre trygg drift.
Høsten 2019 utarbeidet Longyearbyen lokalstyre, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, en tilstandsvurdering for kraftvarmeverket. Vurderingen redegjorde for:
- Risiko for brudd i produksjon av elektrisitet og fjernvarme
- Kritiske komponenter, risiko for utfall og hvor raskt reservedeler kan fremskaffes og installeres i tilfelle utfall
- Risiko for kritiske hendelser som brann o.l., som kan medføre at kraftproduksjonen må stenge over lengre tid.
God forsyningssikkerhet
Vurderingen konkluderte med at forsyningssikkerheten for strøm og fjernvarme til samfunnet i Longyearbyen under normale forhold var god fordi det finnes tilstrekkelige reserveløsninger. Analysen ble faglig vurdert av NVE. Det var enighet om at risikoen for avbrudd og store vedlikeholdskostnader øker med alderen på kraftvarmeverket.
Etter at rapporten til Justis- og beredskapsdepartementet var sendt, ble veien til Gruve 7 nesten tatt av flom, og det var og flere andre ikke spesifiserte hendelser. Det ble da besluttet også å anskaffe reserveanlegg for fjernvarmen.
Det er senere kommet på plass en stor batteripakke som skal øke driftssikkerheten og sikre en sømløs overgang fra kull til diesel slik at kundene vil merke lite til eventuelle utfall.
Økte kostnader
Etter min mening må denne bruken av to ulike energikilder som har helt forskjellige opphav og transportveier gi langt større sikkerhet for driften enn å legge alle eggene i én kurv.
Den ene kraftkilden vil være kortreist og den andre langreist.
I saksframlegget virker det som om alle mulige ulemper med nåværende driftssystem er grundig utredet. Det samme kan neppe sies om dieselalternativet. F. eks. vises det til en skade på kraftverket i 2021. Men det gis ingen skadestatistikk verken for kull- eller dieselkraftverk.
Med erfaring som leder forstår jeg at det er enklere å administrere et rent dieselkraftverk. Men er det en grunn til å påføre innbyggerne økte kostnader i et omfang som det er snakk om her?
Forutsigbarhet for de ansatte er selvfølgelig viktig. Dagens driftssystem med kull og reservediesel har vært løsningen i alle år. Det er også slik at både Energiverket og Gruve 7 representerer faste, ordnede og ordentlig betalte arbeidsplasser i Longyearbyen.
I prisen for kullkraft ligger det tydeligvis inne en stor kostnad for revisjon av kjelene. En måte å tenke på er ikke å revidere kjelene dvs. utnytte restverdien og godta utfall som batteripakken og reservekraftverket tar seg av.
Mindre forskjell
Avslutningsvis noen bemerkninger om klimautslipp. Det er ikke å komme fra at kulldrift medfører utslipp av CO2.
Det er også Regjeringens bestilling at fremtidig kraftforsyning skal så langt mulig være klimanøytral.
Når det gjelder utslipp er det så langt jeg har kunnet bringe på det rene, ikke så veldig stor forskjell på olje og kull. På Wikipedia er utslipp pr kwh kull og olje oppgitt til henholdsvis 950 og 890 gram.
Oppgitt kilde er energidepartementet i USA.
I fremlegget settes det frem en ikke dokumentert påstand om en 50 prosent reduksjon i utslipp ved overgang til diesel.
