Leserinnlegg:
Fremtiden er fornybar
De globale klimaendringene er kraftig forsterket i polområdene. På vestsiden av Spitsbergen har gjennomsnitts-temperaturen økt med fem grader de siste 30 år. Og på østkysten er oppvarmingen enda raskere, hele syv grader de siste 30 år. Den globale oppvarmingen skyldes i hovedsak CO2 utslipp i atmosfæren. Det haster å stoppe nedsmeltingen av Arktis.
Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte CO2 utslipp med 50% innen 2030, og netto null utslipp innen 2050.
Statlige og private selskaper skal rapportere på CO2 utslipp til myndigheter. Både kunder og investorer, i alle næringer, vil i økende grad stille krav til at bedriftene utvikler en troverdig miljøvennlig profil. Naturligvis, og heldigvis, krever studentene det samme av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Det er derfor gledelig å se at næringslivet i Longyearbyen er fremoverlent mot fornybart. De gjør investeringer for å redusere energiforbruket og produsere fornybar energi til eget bruk. Vi har nå store muligheter til å gjøre Svalbard til et fornybarsamfunn. UNIS vil bidra med relevant forskning og utdanning av kandidater for å sikre at omstillingen skal bli vellykket.
De største CO2 utslippene kommer fra oppvarming av næringseiendommer og boliger. Longyearbyen Lokalstyre har vedtatt å gå over til 100% dieselkraftverk i 2023, og deretter en gradvis overgang til mest mulig fornybar energi. Dette er en resolutt handling og er gode nyheter for norsk næringsliv på Svalbard. Usikkerheten rundt forsyningssituasjon og drivstoff-kostnad er viktig å vurdere. Sammenlignet med årsskiftet før korona-utbruddet har råolje prisen steget med rundt 170% og kullprisen med over 500% (kilde: tradingeconomics.com). Dette gir sterke intensiver til å holde stø kurs mot en raskest mulig fornybar energiløsning.
Det finnes ikke utprøvde energiløsninger for arktiske småsamfunn. Sikre løsninger må utvikles og testes ut. Det vil si det er et stort innovasjonspotensial.
På Svalbard er det en stor fordel at jordskorpen er tynn. Det gir oss muligheter til å hente ut dyp bergvarme. Store Norske, GTML og UNIS har utført et forprosjekt med lovende resultat. Konklusjonen er at dyp bergvarme har et potensial for å kunne dekke all oppvarming i Longyearbyen. Dersom vi dekker varmebehovet med dyp bergvarme, gjenstår det å finne robuste løsninger for produksjon av elektrisitet.
Solceller og vindmøller kan åpenbart gi bidrag til elektrisk kraft, men i Arktis er det er utfordringer med begge deler, blant annet på grunn av årstidsvariasjoner og spesielle værfenomen. I tillegg vil produksjonen fra sol og vind være variabel og stiller høye krav til sikker og dynamisk balansekraft. Dette kan løses med drivstoff og batterier. Drivstoff kan være diesel, grønn ammoniakk, eller lokalt produsert hydrogen.
Fornybare energiløsninger som blir å virke på Svalbard vil ha et stort internasjonalt marked. Med godt samarbeid mellom Longyearbyen Lokalstyre, næringsliv, forskning og utdanning, samt sentral politisk støtte og besluttsomhet, vil vi sammen kunne utvikle Longyearbyen til et utstillingsvindu for bærekraft innen 2030.
