Leserinnlegg

Det offentlige Svalbard – sinker i det grønne skiftet

Mens privat næringsliv går foran, går det offentlige på Svalbard baklengs inn i fremtiden.

Miljø: Espen Klungseth Rotevatn i MDG skriver om tre dystre bilder av innovasjonstrangen og fremtidsvyene til de offentlige instanser i Longyearbyen.

Miljø: Espen Klungseth Rotevatn i MDG skriver om tre dystre bilder av innovasjonstrangen og fremtidsvyene til de offentlige instanser i Longyearbyen.

Publisert Sist oppdatert

Tre saker i Svalbardposten den siste tiden, som i utgangspunktet ikke har noe med hverandre å gjøre, tegner et heller dystert bilde av innovasjonstrangen og fremtidsvyene til de offentlige instanser i Longyearbyen.

Først leser vi at politikerne vurderer å skrote eller utsette utfasingen av kull som lokal energibærer.

Dernest leser vi at vår ellers så tydelige og engasjerte sysselmester Lars Fause, sprer feilinformasjon om elbiler og viser et heller stusselig engasjement for lokal, grønn omstilling.

Og i går kan vi altså lese at Svalbard Buss og Taxi AS har skaffet sin første elbil og gjerne vil satse på flere, men manglende tilgang på hurtigladere vanskeliggjør dette.

Hva har disse sakene med hverandre å gjøre? Alt henger som kjent sammen med alt. La oss ta for oss energiomstillingen først. Forstår jeg det rett, har man altså sendt saken om overgang til diesel tilbake til administrasjonen for å få kalkyler på hva som skjer med energiprisen lokalt med de høye energiprisene globalt. Det er i utgangspunktet ingenting galt i det. Men hvis man er bekymret for økte kostnader for lokalbefolkningen, er det ingenting som bør bekymre mer enn vedlikeholdskostnadene for dagens energiverk. Da jeg gikk ut av Lokalstyret i 2019 var anslaget 1,9 milliarder. Det har neppe krympet tre år senere, og det trengs angivelig 100 millioner umiddelbart kun for å hindre akutt driftsstans. Energiprisene skal ifølge offentlige myndigheter dekkes gjennom selvkost. Hvor har politikerne som er bekymret for høyere dieselpriser tenkt å ta milliardene til vedlikehold av energiverket fra? For meg ser det ut til at man bruker krigen i Ukraina og de høye energiprisene den fører til som dårlig skjult vikarierende motiv for å forlenge kullalderen her på Svalbard. Det er skuffende å se at miljøpartiet Venstre tas til gissel av enkeltpersoner.

Så setter vi over til Sysselmesteren. I saken som egentlig retter et kritisk blikk på ansattgodene statens kvinner og menn har her på Svalbard, siteres sysselmester Lars Fause på følgende: «Det er to sider ved dette med elektriske biler her oppe. For det første fyres det med kull, for det andre er det dette med avgifter. Elbiler er jo avgiftsfrie, men her på Svalbard er jo også fossilbiler avgiftsfrie. Så skulle vi kjøpt elbiler tipper jeg vi måtte økt bilbudsjettet ganske kraftig. Og det blir jo fyrt med kull eller diesel uansett, så sånn sett går det opp i opp». Med forbehold om rett sitering: En feil blir som kjent ikke rett av at man gjentar den. Heldigvis har Svalbardposten intervjuet andre som retter opp den gamle myten om at elbiler på kullkraft er fælt. Og Lars Fause, som jeg har lært å kjenne som en engasjert og lydhør sysselmester, må gjerne slå på tråden til meg, så skal jeg tipse ham om minst 10 elbilmodeller i samme prisklasse som en avgiftsfri Rav4.

Samtidig, i privat næringsliv med absolutte krav om inntjening for å overleve, satser altså blant annet Pole Position, Assemblin og nå sist Svalbard Buss og Taxi AS på elbiler. Elbiler som, hvis politikerne tar til fornuften, først vil lades med vesentlig mindre utslipp fra diesel, og etter hvert på en energimiks med mer og mer fornybar energi. På toppen av dette kommer satsningen blant annet Hurtigruten, Avinor, Telenor, SNSK/Svalbard folkehøgskole, Avinor m.fl. har på sol og vind – investeringer som for øvrig tjenes inn etter kort tid – apropos høye energipriser.

For at den nødvendige globale omstillingen skal skje, må hver nasjon, region og lokalsamfunn ta grep. Man kan ikke overlate det grønne skiftet til private aktører. Lokalstyret og sysselmesteren må være spydspisser i den grønne skiftet, ikke sinker. Evner de ikke det, må man bruke det eldste trikset i Svalbardpolitikken: De må instrueres.

Powered by Labrador CMS