Energiverket har ikke god nok kapasitet

Driftsingeniør for fjernvarme Rasmus Bøckmann håper inderlig at Longyearbyen ikke opplever temperaturer under 30 minusgrader. For da sliter vi.

Driftsingeniør Rasmus Bøckmann og Engergiverket i Longyearbyen får et problem dersom utetemperaturen faller til mindre enn 30 minusgrader.
Driftsingeniør Rasmus Bøckmann og Engergiverket i Longyearbyen får et problem dersom utetemperaturen faller til mindre enn 30 minusgrader.
Publisert

– Hvis vi får temperaturer på 30 minusgrader må vi fyre opp en rekke dieselkjeler. Det vil koste mye, og lagerkapasiteten for diesel er begrenset, sier han.

På spørsmål om hvordan det hadde gått med temperaturer på under minus 40, som Torstein Nilsen har opplevd i Longyearbyen, rister ingeniøren megetsigende på hodet.

Problemer med kjele

Svalbardposten var før helga i kontakt med flere innbyggere som hadde problemer med å holde en behagelig innetemperatur i boligen sin. Rasmus Bøckmann forklarer situasjonen slik.

– Vi fikk problemer med kjelen som produserer fjernvarme, som igjen førte til at temperaturen på fjernvarmevannet som gikk ut var lavere enn det skal være. Når vi skal kjøre opp temperaturen på kjelene etter slike ting tar det litt tid før vi får opp varmen, sier han.

Typisk i situasjoner med for lav temperatur på fjernvarmen er at det er de dårligste undersentralene og de delene av nettet med lavest kapasitet som får problemer først. Longyearbyen lokalstyre er ansvarlig for driften av de konkrete undersentralene som det var problemer med her, og har skiftet varmevekslere for å utbedre situasjonen.

For lite effekt

– Selv om problemet er løst i det korte løp, er kapasiteten til energiverket strukket svært langt i perioder med kaldt vær og stort forbruk av strøm. Dette er et todelt problem som handler om kapasiteten til å produsere energi og kapasiteten til å distribuere den. Produksjonskapasiteten er strukket både når det gjelder forsyning av strøm og fjernvarme. I perioder er det også en uheldig balanse mellom forbruk av fjernvarme og strøm som gjør driften utfordrende, sier Bøckmann.

Distribusjonen av fjernvarme handler om utnyttelsen av varmen som sendes rundt. Hvor mye fjernvarme som transporteres gjennom et rør avhenger av vannmengden og forskjellen på temperaturen inn og ut av undersentralene. Rørsystemet i Longyearbyen er dimensjonert for en temperaturforskjell på 20-30 grader, men i realiteten klarer undersentralene i Longyearbyen bare å ta ut om lag sju grader av dette. Det betyr at vi ikke utnytter mer enn en tredje­del av kapasiteten på rørnettet.

Fra pluss til minus

På mange måter stemmer det Torstein Nilsen hevder, at «alt var mye bedre før». Da han først kom til Longyearbyen var det langt mindre bebyggelse å varme opp. Energiverket hadde ikke noe renseanlegg som krevde energi. Det var også store forbrukere av strøm, som ikke krevde fjernvarme, eksempelvis Gruve 3. Dette førte igjen til at det var et overskudd av fjernvarme.

Ikke minst var det én eier av alle bygg og infrastruktur i byen, nemlig Store Norske. Det gjorde det lettere å sette i verk tiltak. I dag er en god del undersentraler og hus privateid, og grensesnittet for ansvarsforhold er ikke alltid like klar.

Byggeskikk

For å bøte på problemene med fjernvarmekapasiteten kan man velge å gjøre to ting. Det ene er å bygge ut og øke kapasiteten til kullkraftverket, og det andre er å spare på fjernvarme. For Rasmus Bøckmann framstår det siste som det samfunnsmessig beste alternativet å begynne med. Fram til for bare få år siden var byggeskikken i Longyearbyen på linje med den standarden man sluttet med på fastlandet på 1970-tallet.

– Vi har bygd og bygd, helt til det sa stopp. Overskuddet av fjernvarme som vi hadde før er ikke lenger til stede. I gjennomsnitt bruker husene i Longyearbyen 325 kilowattimer per kvadratmeter per år til oppvarming. Det er om lag tre ganger så stort som gjennomsnittlig varmeforbruk i hus på fastlandet, sier han.

Longyearbyen lokalstyre er i gang med en prosess, der boligeiere skal over til å betale for fjernvarme ut fra forbruk, og ikke ut fra areal. Håpet er at dette vil gi insentiv til at flere investerer i å etterisolere sine bygg.

Powered by Labrador CMS