Per Johnsons eventyr:

Besøk av russisk helikopter

«Min kamerat og jeg så på hverandre: 15 mann på besøk? Hytta vår hadde en grunnflate på tre ganger tre meter!»

Et helikopter av denne typen landet forran fangsthytta til Per Johnson og Odd Lønø på Edgeøya. Dette bildet er tatt rundt ti år senere i Ny-Ålesund.
Et helikopter av denne typen landet forran fangsthytta til Per Johnson og Odd Lønø på Edgeøya. Dette bildet er tatt rundt ti år senere i Ny-Ålesund.
Publisert
Bilde av Per Johnson tatt i 1964. Unggutten var med Odd Lønø på fangst. Senere ble det mange eventyr på ham.
Bilde av Per Johnson tatt i 1964. Unggutten var med Odd Lønø på fangst. Senere ble det mange eventyr på ham.

Det var våren 1965. Min fangstkamerat Odd Lønø og jeg hadde overvintret i den lille hytta på Andréetangen på Edgeøya. Vi var ferdige med fangsten. De 85 bjørneskinnene var spekket og saltet. Vi gikk bare og ventet på båt fra Norge som kunne frakte oss hjem.

Mange ganger daglig, var vi borte på odden. Vi saumfor havet i sør med kikkert. Nå var det på tide å komme seg sørover.

Så en dag hørte vi en voldsom motordur i nord. Snart skimtet vi et stort, rødmalt helikopter. Det hadde kurs rett mot hytta vår. Sidene var svarte på grunn av eksosutslippet. Så snart maskinen hadde landet, dumpet 15 mann ned på vollen foran hytta. Vi var helt forvirret. Etter å ha ligget i ødemarka et helt år, var dette litt av en opplevelse.

En engelsktalende geolog fortalte at de var ute for å planlegge sommerens geologiske undersøkelser. Han spurte om vi hadde noe imot at de slo seg til hos oss natten over. Min kamerat og jeg så på hverandre: 15 mann på besøk? Hytta vår hadde en grunnflate på tre ganger tre meter! Hvordan skulle dette gå? Vi svarte selvfølgelig at det var en glede hvis de ville ta til takke med det vi hadde å tilby.

Men dette var selvhjulpne karer! Flymekanikeren skrudde av en plate på maskinens sidevegg, og ut kom et sotete ovnsrør. De hadde en hjemmelagd vedovn med seg. Huggestabbe og øks. Snart var vi alle samlet inne i helikopteret. Koselig knitring fra ovnen. Gode venner og arktisk fellesskap på sitt beste.

Den engelsktalende geologen fortalte med stolthet det russiske navnet på denne helikoptertypen. Oversatt lød det: «Sibirs arbeidshest».

Etter en makeløst hyggelig kveld, trakk vi oss tilbake til hytta. Det var en stor glede og en uforglemmelig opplevelse å være sammen med disse flotte karene. Dette møtet i ungdomsårene formet mitt syn på den vanlige russer for livet.

Powered by Labrador CMS