Leder:

Elefanten i rommet

Når vi snakker om elefanten i rommet, refererer det til en åpenbar sannhet som ingen ønsker å snakke om. Og elefanter kan fort skape bruduljer og ødeleggelser.

Protest: Forrige uke protesterte folk i Longyearbyen mot strengere miljølover. Stadig flere spør hva regjeringen og staten egentlig vil med dette samfunnet?
Protest: Forrige uke protesterte folk i Longyearbyen mot strengere miljølover. Stadig flere spør hva regjeringen og staten egentlig vil med dette samfunnet?
Publisert

Forrige uke protesterte folk med fakkeltog før orienteringsmøtet om den nye miljøloven i Longyearbyen. Det er ikke bare reiselivsnæringen som får kjenne at miljølovene strammes inn. Folks muligheter til ferdsel i villmarken blir vanskeligere. Når det samtidig kommer forslag om en feltsikkerhetsforskrift, forverres disse mulighetene ytterligere. I havet av høringer som har kommet det siste året, stiller stadig flere seg spørsmålet om hva er det staten egentlig vil med Svalbard?

Når vi snakker om elefanten i rommet, refererer det til en åpenbar sannhet som ingen ønsker å snakke om. Det er en kjent sak at elefanter er store dyr og kan skape bruduljer og ødeleggelser.

Det er åpenbart at Norge strammer grepet innenfor en rekke forvaltningsområder og det hele kan se ut som en kontrollert avvikling av et internasjonalt, fargerikt og velfungerende samfunn. Ingen sier dette høyt, men dette kan bli konsekvensen av grepet som strammes rundt forvaltningen av Svalbard.

Miljøregelverket og målene for miljøvernet på Svalbard setter rammer for all virksomhet, det slår Svalbardmeldingen (2016) fast. Denne myndigheten brukes til å føre kontroll med all type aktiviteter ved at argumentasjonen bunner i miljøhensyn. En heldig bieffekt (sett fra elefantens side) av dette er at færre ønsker seg å bosette her og at livet i Longyearbyen ikke lengre er like attraktivt for nordmenn.

Gjennom:

  • Strammere miljøregelverk.
  • Nye forvaltningsplaner og utvidete verneområder.
  • Strengere krav til hvem som kan ferdes hvor gjennom den nye feltsikkerhetsforskriften.
  • Økt norsk kontroll av utenlandsk forskning, som vi ser av ny forskningsstrategi for Ny-Ålesund.
  • Strengere krav til valg og valgbarhet ved lokalstyrevalg.
  • Ta bort hjelp til barn med spesielle behov ved Longyearbyen skole.

Disse tingen sammen påvirker vårt hverdagsliv og for en stor andel av oss også arbeidslivet.

For å sitere Klima- og miljøverndepartementet:

Ja, klimaendringene fører allerede til store og raske miljøendringer i nordområdene. Og, ja. Vi forventer større og raskere klimaendringer i Arktis enn resten av verden. Konsekvensene for arktiske arter og økosystemer kan bli dramatiske de neste tiårene, og flere arter kan forsvinne helt. Konsekvensene av norske myndigheters Svalbardpolitikk kan føre til at også menneskene blir utryddet fra et av de nordligste lokalsamfunnene i verden. Den største trusselen for Svalbard er ikke klimaendringene, men norske myndigheters nye krav til hvor og hvordan vi skal leve.

Når de nå kommer med forslag til blant annet strengere miljølov, kan man i det minste forlange at bakgrunnsmaterialet som brukes er kvalitetsjekket. Miljødirektoratet opererer med at det er 73 fartøyer som driver med ekspedisjonscruise på Svalbard. Dette er feil ifølge leder av AECO, Frigg Jørgensen. Det virkelige tallet er 23 fartøyer. Dette skriver hun i et leserinnlegg i Svalbardposten.

Næringslivet og politikere i Longyearbyen etterlyser å bli tatt med i prosessene når det kommer nye forslag til reguleringer på Svalbard. Da kunne kanskje slike oppblåste og uriktige tall ha vært unngått og det ville vist at grunnlaget for forslagene ikke henger på greip.

Powered by Labrador CMS