Feilslått grønn politikk

Overgangen fra kull til diesel har vært en omstridt omstilling. Og det med god grunn. Jeg tror ikke at tallene vil vise at vi har redusert utslippene så mye som lovet hvis vi regner ærlig.

Jeg oppfatter at det i disse dager brukes mye mer diesel enn det som ble sagt da overgangen ble argumentert for, og at det har kommet mange uforutsette problemer og kostnader. Det er mange spørsmål som bør stilles nå.

Det kan ikke være rare konsekvensanalysene som er gjort når man ser på den situasjonen Longyearbyen har havnet i, og hvem er det som får regninga til slutt?

En ting er at strømprisene vi nå må betale er blitt skremmende høye, men tenk om det også er unødvendig og mindre miljøvennlig enn det som er påstått?

Gjøres alt som skal til for at det i virkeligheten skal være mulig å bruke det gamle kullkraftverket til reservekraft, eller ser de i praksis bort fra denne delen av vedtaket ved å la det forfalle og miste kompetanse?

Kullet er kortreist og skaper flere arbeidsplasser lokalt. Dieselen kommer langveis fra og forurenser ganske mye på veien hit.

Hvis man absolutt skulle gå over til diesel, har også det blitt gjort på en underlig måte. Min arbeidsgiver Store Norske har både lagt til rette for og brukt penger på at aggregatene og tankanlegget fra Svea kunne gjenbrukes i Longyearbyen. Ville ikke det vært sirkulærøkonomi i praksis?

Jeg tror ikke at vi innbyggere har fått vite alt vi burde vite i denne prosessen. I verste fall er vi feilinformert og ført bak lyset. Mest sannsynlig er ikke dette måten å gjøre Longyearbyen og Svalbard grønnere på.