Finner nye løsninger for fremtiden

– Vi er her for å jobbe sammen med Longyearbyen sykehus, se hvordan de jobber og være en diskusjonspartner på hva som kan gjøres annerledes for å gi et enda bedre tilbud, sier sjef Lars Røsli ved Akuttmedisinsk klinikk i Tromsø, som det lokale sykehuset nå er blitt en del av.

Alle funksjonene til sykehuset fra renhold til legespesialister er skissert.

– Vi er opptatt av at det så langt som mulig skal være et fullverdig tilbud til folk i Longyearbyen, sier klinikkoverlege Mads Gilbert.

Stor avstand

Det er rundt 1000 kilometer fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø til Longyearbyen. Nå forsøker de å finne tiltak som kompenserer for denne avstanden.

– Spørsmålet er hvordan vi skal vinne tid når noen får et hjerneslag, hjerteinfarkt, en blodforgiftning eller det skjer en ulykke. Da er det viktigste å ha dyktige folk i Longyearbyen, og det har vi. Så må vi komme raskere opp med et jet­ambulansefly, og det har vi full støtte på fra ledelsen, sier Gilbert.

Kritisk flytid
Da et russisk guidet følge gikk gjennom isen for to uker siden, var det tredje gangen Universitetssykehuset Nord-Norge måtte sende en konvoi med fly for å hjelpe Longyearbyen.

Det ordinære propelldrevne ambulanseflyet kunne bare ta med 61 kilo ekstra, og da var det skrapet for utstyr.

– Vi måtte finne en anestesilege som var lett nok til å bli med, og det fikk vi til, sier Gilbert.

Han forteller at den mest skadde tapte fem timer før han ble koblet på hjerte-lungemaskin.

– Det haster å få rask transport på plass. I 2017 mener jeg vi ikke kan sende kritisk syke med propellfly, sier han.

Redningsarbeidet som ble gjort lokalt frem til ambulanseflyet kom, mener han var av verdensklasse.

– Alt sto og falt på lokale ressurser, akkurat som etter skredet.

Lokale og eksterne fagfolk har ikke bare snakket om beredskap, men også om det som skjer i hverdagen.

– Vi må forstå hverdagene, for det er flest av dem. Det er mest av vonde ører, armer og triste tanker, sier Gilbert.

Drøfter anestesilege
Et forslag til styrking av beredskapen lokalt, er å stasjonere en anestesilege på Sysselmannens redningshelikoptre. I tillegg til å ha ansvar for narkose under operasjoner og inngrep, er anestesilegene spesialisert i intensiv- og akuttmedisin, samt smertelindring.

– En anestesilege har ansvar for mye mer enn bedøvelse på operasjonsstuen, sier Gilbert.

I dag har sykehuset tre allmennlegestillinger og en kirurg. Svalbardposten har tidligere skrevet at noen av legene mener dagens vaktordning gir en for stor belastning, og at arbeidsavtalen skal ses på. Hvordan legesammensetningen blir i fremtiden, og om det i tillegg blir en anestesilege på helikopterne, er for tidlig å si.

– Når vi kommer til fastlandet skal vi sette oss ned og diskutere løsninger på problemene vi har skissert. Det skal ikke dra ut i flere måneder før vi har et forslag klart, sier Røslie.

– Vi er en akuttklinikk, så vi jobber fort og direktøren vil ha svar, supplerer Gilbert.

Avdelingsleder Aksel Bilicz synes omorganiseringen så langt har vært en fin prosess.

– Det er positivt at det er kommet raskt i gang. Vi vet at det kommer forbedringer både når det gjelder beredskap og daglig drift, selv om vi ikke vet hva det blir, sier han.