Om torsk, klima, polartorsk og bunndyr

I juli 1873 ble det satt ut en del garn i Raudfjorden av noen hvalfangere for å skaffe seg proviant. De hadde regnet med å fange røye, men endte opp med å fylle garnene med torsk. Samme år rapporterte håkjærring-fiskere om store mengder torsk ved Grønnfjorden. Året etter (1874) ble tre fartøyer utrustet og sendt fra Tromsø for å fiske torsk. De vendte hjem med cirka 37.500 torsk i lasten. I årene som fulgte var det et stort torskefiske på Svalbard, hovedsakelig fra Bellsund i sør til Raudfjorden i nord. Fisket ble utelukkende drevet med snøre, og i toppåret 1879 ble nesten 600.000 individer torsk fanget og brakt ned til fastlandet. Forhåpningene om et godt fiske og utsikter til en god inntekt for familien der hjemme var nok store da 18 skip startet fisket sommeren 1883. Kun tre torsk ble fanget det året. Gjennom 1900-tallet har det vært perioder med mye torsk på Svalbard, spesielt i noen perioder rundt 1939, og fra 1960 til slutten av 1970-tallet.

I de siste 15 årene har vi igjen sett mye torsk i fjordene langs vestkysten av Svalbard, selv om den ikke har blitt kommersielt fisket. Ved siden av torsk har vi dokumentert forekomster i Isfjorden og Kongsfjorden av lodde, hyse, sild, sei og makrell, for å nevne noen andre fiskearter. Samtidig som disse artene åpenbart har spredd seg nordover, har bestanden av polartorsken på vestkysten av Svalbard tilsynelatende gått kraftig ned. Små frittlevende yngel av polartorsk konkurrerer ofte om den samme maten som yngel av både torsk og hyse, mens polartorsk også er en meget ettertraktet godbit for stor torsk. En torsk på 3-4 kg kan ha opptil 10 voksne polartorsk i magen. Nå er det riktignok ikke bare polartorsk som står på menyen til torsken – den er en meget glupsk krabat som spiser stort sett det den kommer over av bunndyr.

Ser vi isolert på hva som har skjedd de siste 15 årene, så er bildet rimelig klart og tydelig: blåskjell, kronemanet, raudåte og torsk er alle sørlige arter vi i utgangspunktet ikke forbinder med et kaldt arktisk klima, men som vi har sett i stadig økende grad på Svalbard. Dette faller også sammen med betydelig økte temperaturer og redusert isdekke. Det er derfor lett å trekke den konklusjonen at forekomsten av disse mer sørlige artene er en direkte konsekvens av et varmere klima. Selv om en slik konklusjon nok ikke er så helt feil for blåskjell, kronemanet og raudåte, er nok sannheten om torsken mye mer kompleks. Og historien om hva som skjedde i 1883 kan inneholde noen viktige ledetråder!