Sustain-prosjektet (Sustainable management of renewable resources in a changing environment: an integrated approach across ecosystems) ble satt i gang med spørsmålene om hvordan samspillet mellom klimaendringer og høsting påvirker økosystemer, og hvordan man kan sikre bærekraftig utnyttelse av naturen.

Prosjektet er utviklet i samarbeid med næringer, forvaltning og frivillige organisasjoner. Resultatene kan derfor lett tas i bruk av forvaltningen og andre som bruker og forvalter naturen i disse områdene. Brukerne har også̊ deltatt aktivt på flere stadier i forskningen, med å samle inn prøver, leverte grundige fangstrapporter og med generell informasjon. Brukernes kunnskap og erfaring har vært viktig for forskerne.

– Det som skiller Sustain fra andre forskningsprosjekter er at vi fra dag én ville ha med brukerne (forvaltere og jegere) for å definere forskningsspørsmålene og for å fange opp den kunnskapen vi er ute etter for de høstbare artene. Derfor skiller Sustain seg fra mange andre forskningsprosjekter, sier forsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt.

Forrige uke møttes forskere, brukerne og forvalterne i et felles møte for å diskutere veien videre for prosjektet, som er støttet med 42 millioner kroner av Norsk Forskningsråd.

– I den brukerstyrte protokollen skal jegerne, forvaltningen og forskerne møtes og sammen formulere problemstillingene og hypotesene. Vi forskere tror jo vi vet og har tenkt på alt, men slik er det ikke når en som har bodd på Svalbard i 30 år kan fortelle oss om hvilke endringer han/hun har opplevd og hva som kan være årsaken. Dette gjør at vi fanger opp flere synspunkter og får dermed en bedre forståelse for hva som kan være årsaken til hvordan bestandene av rev, rype og rein har utviklet seg over tid, sier Ønvik Pedersen

<strong class="nf-o-text--strong">Økende:</strong> Svalbardreinen er i god framgang og teller rundt 22.000 dyr på Sør-Spitsbergen.
Økende: Svalbardreinen er i god framgang og teller rundt 22.000 dyr på Sør-Spitsbergen.

Hvorfor felles det ikke flere rein

For brukerne, jegerne, er det alltid et diskusjonstema om hvordan blir jakta i år. Hvor stor er bestanden, og hvor mye får vi felle. Dette har definitivt vært diskutert i lokalsamfunnet på Svalbard. Hvorfor får man bare tildelt én rein hvis man i det hele tatt får jakte rein, når bestanden er økende?

– Vår administrasjon av reinsdyrjakta er ikke prosjektorganisert, men en del av våre faste oppgaver. Vi har noen rammebetingelser i regelverket som sier noe om hvor mange dyr hver person kan felle. Den ligger fast. En endring av dette må tas på overordnet nivå hvis det skal tildeles mer en ett dyr per person, sier naturforvalter Gustav Busch Arntsen hos Sysselmannen.

– Vi har tatt i bruk all informasjon vi har hatt tilgjengelig og sett på hvordan vi kan høste av svalbardreinen. Det er forvaltningen som framover må vurdere om det er ønskelig å gjøre noen små justeringer i kvotesystemet slik at målet om å beholde bestandens alders- og kjønnsstruktur oppnås, sier Ønvik Pedersen.

– Men akkurat det med tildeling av uttak, mengde uttak og type uttak er noe Sustain-prosjektet har sett mye på. Og i relasjon til den jobben vi har i forbindelse med reinsdyrjakta så vil det som kommer fra dette prosjektet være relevant i forhold til de vurderingene vi gjør i forbindelse med vår beslutningstaking. Det er en veldig tett kobling til dette prosjektet, sier Arntsen.

<strong class="nf-o-text--strong">I fremgang:</strong> Bestanden av Svalbardrype er økende og det jaktes mindre.
I fremgang: Bestanden av Svalbardrype er økende og det jaktes mindre.

Jaktes mindre ryper

Også rypebestanden er økende på Svalbard.

– Vi har sett en økning i rypebestanden fra 2014. Vi fant at økt vintertemperatur påvirket rypebestanden positivt – trolig gjennom økt vinteroverlevelse på rypene. Det er ingen effekter av det lokale jaktuttaket, sier biolog og forsker Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt.

Jaktstatistikken viser at folk jakter veldig lokalt. Det meste tas ut fra Fuglefjellet og Platåberget. Antall jaktkort har vært stabilt siden jaktstatistikken startet i 1997 (200-300 kort per år), men folk ser ut til å jakte færre ryper i dag enn før. Jaktuttaket ligger i dag på 1-3 ryper per dag. I løpet av en sesong skytes det i snitt mellom 5-6 ryper per jaktkort. Kvoten er 10 ryper per dag – så uttaket er langt unna.

– Vi hadde på forhånd noen forventninger om hva det er som påvirker utviklingen av rypebestanden. Vi undersøkte effekten av mange ulike drivere som f.eks. temperatur og nedbør når kyllingene klekkes i juli, vintertemperatur, forekomsten av fjellrev og jaktuttak, sier Fuglei.

– Svalbard er et gjennomtrekksamfunn, og når folk kommer fra fastlandet med en minkende rypebestand høster de kanskje mer forsiktig her og fyller ikke dagskvoten sin på 10 ryper – de er ikke vant til det, sier Fuglei.

– Det som er positivt for brukeren som jeg representerer, er at høsting ikke har nevneverdig påvirkning av bestandene, sier leder Heidi Brun i Longyearbyen jeger- og fiskeforening.

Fjellrev

– Fjellrevbestanden er stabil. Den naturlige dødeligheten påvirker bestanden sterkere enn selve jaktuttaket slik det er i dag. I 2008/2009 økte interessen for revefangst, noe som resulterte i at flere fangstområder ble åpnet og antall fangstkort ble doblet fra under 30 til over 50. Dette resulterte i en kraftig økning i fangsten. Da ble det fangstet betydelig mer enn det det ble gjort tidligere og uttaket av fjellrev var større enn det som ble produsert i fangstområdene. Dette resulterte i at Sysselmannen, Longyearbyen Jeger og Fisk og forskere sammen ble enige om å halvere antall fangstkort og områder. Analysene gjennom Sustain viser at dette var riktig og viktig for nå er vi på et nivå som er bærekraftig og bestanden er stabil, sier Fuglei.

– I fjor oppdaget vi pelslus hos fjellrev, noe som kan påvirke bestandsutviklingen negativt. Sykdom og parasitter som vi ikke ser, kan plutselig dukke opp og føre til uventede og raske endringer i bestanden, ikke bare hos rev, men også hos de andre artene Det er derfor viktig, særlig her på Svalbard der klimaendringene skjer så raskt, at vi følger nøye med på denne utviklingen. Gjennom Sustain-prosjektet har vi benyttet de lange tidsseriene som overvåkingen av rev, rype og rein har fremskaffet. Nå må vi fortsette denne viktige overvåkingen av de høstede artene slik at vi vil være i stand til å følge utviklingen nøye. sier Fuglei.

– Høy Arktis er snart et «verneverdig» begrep og vi kan om noen år ha temperaturer her på Svalbard som karakteriserer lavarktiske soner, og det arktisk vi kjenner i dag kan forsvinne, sier Ønvik Pedersen.

Powered by Labrador CMS