– Flesteparten mener ordningene ikke treffer

– Likviditeten og egenkapitalen er under sterkt press, én av tre bedrifter sier at dette er kritisk. Kassa er tom, og så godt som alt av reserver er brukt opp, sier daglig leder i Visit Svalbard, Ronny Brunvoll.

Bare én av ti bedrifter sier at det er umiddelbar fare for konkurs, noe som ifølge turistsjefen var overraskende.

Gir ordningene strykkarakter

Det var 42 av 69 bedrifter som svarte, cirka 60 prosent. Når bedriftene har blitt bedt om å vurdere hvor godt summen av de tre ordningene treffer, er dette svaret:

• To av tre sier at de ikke treffer i det hele tatt, eller treffer svært dårlig. Halvparten av disse gir ordningene strykkarakter.
• Én av tre bedrifter sier det treffer «sånn passe».
• Ingen gir innertier, eller i nærheten av blink.

– Myndighetene prioriterer omstilling foran krisehjelp, når krisehjelp er det som skulle ha hjulpet bedriftene i posisjon for nettopp omstilling. For mange ser behovet for omstilling, både koronarelatert og -uavhengig. Men overlevelse kommer først i køen, sier Brunvoll.

Koster mer enn det smaker å søke

Når det kommer til kompensasjonsordningen for faste, uunngåelige kostnader fra september til februar, er det 70 prosent av bedriftene som har et omsetningsfall på 30 prosent og dermed er kvalifiserte til å søke. De aller fleste sier likevel at ordningen ikke treffer.

– Mange står over å søke, fordi det koster mer enn det smaker. Det blir for lite igjen – særlig for de små. Det rammer svært skjevt i lavsesong, fordi det i utgangspunktet er lav omsetning og dermed lav kompensasjonsgrad, selv om kostnadene er like høye. Ordningen viser seg også å «straffe» de som har prøvd å skape litt inntekt og følgelig ikke oppnår påkrevd omsetningsfall, sier Brunvoll.

66 prosent av bedriftene har omsetningsfall som kvalifiserer til støtte fra tilskuddsordningen fra Innovasjon Norge.

– Men relevansen av ordningen virker å være lav. Kun 20 prosent vurderer den som viktig for dem, samtidig som litt flere vil søke, sier turistsjefen.

Gap mellom forventninger og ordning

For svalbardpakken på 25 millioner er det svært mange av bedriftene som er usikre på treffsikkerheten. Hele 80 prosent av bedriftene svarer «nei» eller «vet ikke» på om ordningen vil være til hjelp, og mange er usikre på hva de skal omstille til.

– At bedriftene er lunkne, eller direkte negative, til det de hadde håpet skulle være en redningspakke er åpenbart. Gapet mellom forventningene og ordningen som faktisk tilbys er stort, et gap som har økt i takt med månedene som har gått fra reisemålet ble stengt ned til ordningen ble vedtatt, sier Brunvoll.

Samtidig mener én av tre bedrifter at behovet for midler fra en lokal tiltakspakke er stor. 40 prosent sier at de vil søke, mens 20 prosent sier at de i alle fall ikke skal søke fordi de tror ikke det er noe å hente.

– Behovet for hjelp og veiledning til å trenge gjennom søknadsprosessen er stor blant flertallet, og mange ønsker bistand fra oss for å komme i posisjon til å søke, presiserer Brunvoll.

Håper på trafikk i mars

Alt håp ligger nå på trafikk fra mars måned. For å komme dit er det to faktorer som må på plass, ifølge turistsjefen: Smittesituasjonen må komme under kontroll, slik at folk både får lov og tør å reise. I tillegg må begrensningene på overnattingskapasiteten fjernes, slik at Svalbards bedrifter er i posisjon den dagen første punkt slår inn.

– Hvis ikke står vi med et handikapp likt det vi hadde i sommer: Resten av landet åpnet, Svalbard hang igjen i ukesvis, sier Brunvoll.

Visit Svalbard gjennomførte en «temperaturmåling» også i august, og forteller at rundt halvparten av bedriftene er mer positive nå enn da.

– Positiviteten knyttes opp mot det faktum at man ser lyset i enden av gruvegangen. Det går mot kontroll på pandemien, en normalisering av hverdagen, og en gjenåpning for reiser. Forhåpentligvis allerede fra solvinteren av. Det er det som skal berge bedriftene, sier Ronny Brunvoll.