Klimaendringene slår inn for fullt

– Dette er virkelig dramatisk. Svalbard er det stedet i verden der endringene skjer raskest. Alvoret understrekes enda mer av denne rapporten, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til Svalbardposten.
Han har nettopp sett på rapporten «Climate in Svalbard 2100». Det er dyster lesing for alle som er bekymret for klimaendringene. Ekstra alvorlig er det for Svalbard.
Rapporten offentliggjøres på et folkemøte i Longyearbyen 4. februar.
Betydelig økt temperatur. Mer nedbør. Mindre snø og kortere vinter. Vinterlandet Svalbard kommer til å gjennomgå store endringer de neste tiårene (se faktaboks)
Bak rapporten som er laget for Miljødirektoratet står noe som kaller seg Norsk klimaservicesenter. Senteret er et samarbeid mellom landets fremste institusjoner på feltet: Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Bjerknessenteret og forskningsinstituttet Norce. Også UNIS, Norsk Polarinstitutt og Norges Geotekniske Institutt har bidratt.

Styrtregn overrasker
Lederen av Norsk klimaservicesenter, Inger Hanssen-Bauer, forklarer at de i rapporten har været forpliktet til å ta høyde for hva som skjer dersom man ikke klarer de utslippskuttene man har forpliktet seg til gjennom Paris-avtalen. Derfor kan det virke ekstremt det som kommer fram i rapporten.
– De høyeste utslippsscenariene er noe vi virkelig håper å unngå, forklarer hun til Svalbardposten.
Hanssen-Bauer er likevel overrasket over et av funnene i rapporten.
– At man ser ut til å få styrtregn som står for en stor andel av årsnedbøren bare i løpet av én dag, hadde jeg ikke ventet meg, sier hun.

– Ingen tid å miste
Mens den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med omtrent én grad siden førindustriell tid, har temperaturen økt med det dobbelte på Svalbard. Men når forskerne ser på hva som er mest sannsynlig fram mot perioden 2071-2100 skal temperaturen betydelig opp. Mellom sju og ti grader er Svalbards snittemperatur ventet å stige.

Dette vil få store konsekvenser for alle som lever i Arktis, både dyr og mennesker. Klima- og miljøministeren er spesielt engstelig for arter som er avhengige av havis, som isbjørn, sel og hvalross. De som bor i Longyearbyen har allerede merket at det blant annet regner om vinteren og skredfaren har lagt sin klamme hånd over deler av byen.
Til tross for mange konkrete punkter i rapporten, poengterer forskerne at det er stor usikkerhet i beregningene.
Elvestuen derimot, er helt sikker på én ting når han leser rapporten.
– Utslippskuttene må komme nå. Vi må få Paris-avtalen til å virke, og den må få effekt så raskt som mulig. Vi har ingen tid å miste, sier han.
Grunnlaget for den ferske rapporten er en FNs Klimapanels femte hovedrapport fra 2014. Hovedbudskapet i FN-rapporten var den gang at verdens land må kutte utslippene mye og raskt for å begrense framtidige klimaendringer til et nivå vi evner å tilpasse oss til, hvis ikke blir det veldig dyrt. For Svalbard kan det uansett komme til å bli dyrt.

Olje- og gassnasjonen
Elvestuen understreker at det mest kostnadseffektive er å kutte utslippene av klimagasser.
– Utslippskuttene forsterkes gjennom Granavoll-erklæringen, hvor det står at vi skal kutte med 45 prosent i de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030, sier ministeren.
Det er et godt stykke igjen til man når disse utslippene, skal vi tro, hvis vi ser på utviklingen i utslipp siden 1990. På disse årene har utslippene økt med tre prosent. Til sammenligning har EU redusert sine utslipp med 22 prosent.
– Hvorfor har ikke Norge klart å kutte mer, Elvestuen?
– Vi er i front når det gjelder utslippskutt i transportsektoren. Industrien har også kuttet. Men det er ingen tvil om at økte utslipp fra olje- og gassektoren har bidratt til å holde utslippene oppe, erkjenner statsråden.