Bodd her i elleve år:

– Longyearbyen minner om Twin Peaks – på en god måte

Carl-Martin Schönning sier han kom til Svalbard for elleve år siden fordi han ikke hadde noen bedre plan. Nå klarer han ikke å flytte herfra.

– Jo mer man får vite om Svalbard, jo vanskeligere er det å flytte herfra, sier Carl-Martin Schönning.
– Jo mer man får vite om Svalbard, jo vanskeligere er det å flytte herfra, sier Carl-Martin Schönning.
Publisert

38-åringen begynte sitt liv i Longyearbyen som butikkmedarbeider hos Coop.

– Jeg hadde også tilfeldige strøjobber, både i bar og som taxisjåfør. Etter at jeg hadde vært her i tre år bestemte jeg meg for å ta et guide-kurs, forteller Carl-Martin, som helst bruker navnet Calle om seg selv.

For tiden jobber han som guide for Hurtigruten, men har også kortere oppdrag om bord på cruiseskip som kajakk-instruktør, og han kom nylig tilbake fra et slikt oppdrag med selskapet Silversea.

Opprinnelig er Calle fra Knivsta utenfor Uppsala, men hjertet hans er på Svalbard.

Skrytehistorier

Schönning har den siste tiden vært opptatt med opplæring for guidene, og forteller at sesongen er godt i gang.

– Tidligere var det mange nye guider som kom opp for å jobbe noen få måneder. Nå er det flere fastboende som er guider, sånne som meg, som ikke klarer å dra herfra, sier han og smiler.

– Jo mer man får vite om Svalbard, jo vanskeligere er det å flytte herfra, sier han.

Men når det gjelder spesielle opplevelser han har hatt som guide er han lite lysten på å dele.

– Det blir fort skrytehistorier, men jeg har jo mange fine opplevelse med både isbjørn og andre dyr. Mange kaller livsstilen her oppe for ekstrem, men for oss som bor her oppleves det ikke slik. De fleste kjører jo snøskuter, og drar ut på tur, her oppe er jo det vanlig, sier Schönning.

Hans mange turer til Grønland på cruiseskip har fått ham til å reflektere over levekårene både på Grønland og Svalbard.

– På Grønland er det helt andre livsbetingelser enn her, de har en lengre kulturhistorie, og er et samfunn som ikke har utviklet seg i samme takt som i Longyearbyen. Det er en enklere livsstil der, og en parallell virkelighet som gir mange refleksjoner, sier han ettertenksomt.

– For dem som er født der er det vanskelig å komme seg bort, selv om de vil. Både prisen på flybilletter og det at deres liv er så forskjellig fra det skandinaviske gjør det vanskelig å etablere seg andre steder. Det er motsatt av hvordan vi har det her, alle vil hit, og mange vil ikke dra igjen.

– Som guidesjel ligger det kanskje i min natur å komme seg videre hele tiden, sier Carl-Martin Schönning.
– Som guidesjel ligger det kanskje i min natur å komme seg videre hele tiden, sier Carl-Martin Schönning.

Beste av to verdener

I tillegg til å være guide driver han også Svalbard Kayak, hvor han tilbyr opplæring, utleie og organiserte turer.

– Jeg begynte som frivillig i Svalbard seilforening, som er en fantastisk gjeng. Når man bor i Longyearbyen er det nesten et krav å delta som frivillig i noen av de mange foreningene her, og det finnes jo noe for alle. Her er det bare gøy å bidra, det er så mange entusiastiske folk her.

- Er du friluftsfrelst, og alltid på tur også privat?

– Man blir litt hyperaktiv av å bo her, og jeg opplever selv at jeg tar for lite tid til å slappe av. Nå er det lyset som kommer, da må man jo ut, så kommer våren og sommeren som har sine kvaliteter. Jeg føler at jeg må ut og nyte naturen hele tiden, sier Calle.

Schönning sier at når han er på fastlandet blir refleksjonene rundt Svalbard som bosted ekstra sterke.

– Når man bor her får man det beste av to verdener. Hvis jeg er på fastlandet blir jeg glad over å se trær, oppleve varme og solnedganger. Men så blir jeg like glad når jeg kommer tilbake og får se Svalbardnaturen.

Mangfold

Carl-Martin Schönning sier at han som 38-åring fortsatt ikke vet hva han skal bli når han blir stor.

– Som guidesjel ligger det kanskje i min natur å komme seg videre hele tiden. Men her har jeg det så bra, at jeg vil ikke dra. Og for hvert år som går får jeg vite mer om både historien og samfunnet her, og det knytter meg enda tettere til Svalbard. Dessuten, mange bytter jo karriere i løpet av livet, og kanskje skjer det også meg. Jeg har ingen langsiktig plan, sier Calle.

Han mener at det er menneskene som gjør Longyearbyen til et godt sted å bo.

– Longyearbyen er en by man blir glad i, og det handler ikke om isbjørn eller naturopplevelser. Samfunnet og menneskene her minner meg om serien «Twin Peaks», på en god måte. Det er mye rart her, og man blir glad i menneskene som bor her. Alle har ulike grunner for å søke hit, og mangfoldet gjør denne byen til noe helt unikt, sier Schönning.

Powered by Labrador CMS