Tok med bil til instrumentene

Og det er det mye av på Svalbard. Longyearbyen skoles nye musikklærer fikk fort vite at han snart måtte skaffe seg snøskuter. Men det må vente ett år fordi han tok med seg bil nordover.

– Jeg har dratt med meg en hundre år gammel cello og en fiolin fra 1700-tallet og de tåler hverken kulde eller tørr luft. Det er en dårlig kombinasjon. Derfor har jeg investert i mange forskjellige luftfuktere. I tillegg kjøpte jeg en bil for å beskytte celloen. Jeg fikk faren min som er bilmekaniker til å montere kupévarmer og motorvarmer med timer slik at bilen alltid er varm når jeg frakter celloen, sier Markus og ler hjertelig.

Vokste opp på bilverkstedet

Han kommer fra ei bygd utenfor Oslo som heter Kråkstad og vokste opp på bilverkstedet der. Markus fant aldri bilmekking særlig interessant, og faren innprentet at han aldri måtte bli bilmekaniker.

– Jeg hadde en onkel på farssiden som var pianist. Det ble musikken som fenget meg og cello er instrumentet. Jeg innbiller meg at cello var det eneste som det ikke var ventetid på da jeg begynte på kulturskolen. Mulig jeg ljuger, men innbiller meg at det var derfor det ble cello, sier han.

Beethoven

Han har en master i utøvende klassisk musikk fra Grieg Akademiet i Bergen. Han spisset seg inn mot Beethoven og fant ut at man spiller Beethoven alt for fort, og at man ikke spiller Beethoven hvordan han ville.

– Det forskningsprosjektet innebar at jeg spilte alt Beethoven har laget for cello, sier Eriksen.

Selv om han er klassisk musikkrettet, har han også hatt andre oppdrag.

Rybak

– Jeg har spilt litt i band og med popartister. Jeg har spilt med Alexander Rybak og var med i hans orkester en stund. Jeg reiste rundt og spilte «Fairytale» om og om igjen. Jeg var ganske dritlei. Jeg har også laget låten «Oah» for ham, sier Eriksen.

Nå er det musikklærer på skolen og livet på Svalbard som skal okkuperer tiden til Markus Eriksen. Han har gått Byrunden, har vært med til Fuglefjellet i joggesko og sist søndag var han på med jakt for første gang. Denne gangen hadde han lånt tursko. Han tror ikke han blir noen stor jeger, men liker å gå på tur. Og han liker å være musikklærer.

– Dette er egentlig en drømmejobb fordi den er så forskjellig. Jeg skal inn både i grunnskolen og kulturskolen. Det er så mye forskjellig innenfor musikk jeg skal undervise i. Det var bare jobben som var hovedfokus, men det ble en bonus da det også var på Svalbard, sier han.

– Jeg har inntrykk at folk her er glad i at det skjer noe. Det er fint å høre for en musiker. Jeg ønsker å holde konserter og sette opp konserter. Få opp musikere til Svalbard, for alle vil jo opp hit. Det virker som det er forholdsvis enkelt å få ting til her, sier Markus Eriksen engasjert.