– Er nok litt spontan

Nå, 30 år etter, er hun godt innbodd i Longyearbyen. Men selv om hun har hatt en tilknytning til Svalbard lenge var det aldri planen å flytte opp.
– Det dukket opp et jobbtilbud til Jan Morten i fjor, så da brukte vi vel omtrent tre sekunder på å bestemme oss for at vi skulle gjøre det, sier hun og ler.

Flyttet til Iran
Det er ikke første gangen Marianne har flyttet langt bort fra Trondheim, som har vært «hjemme» mesteparten av livet. I 2004 flyttet hun og familien til Iran, da også på grunn av jobb. Der ble de i to år, og døtrene deres som da var fem og syv år gikk på engelsk skole. Marianne selv var administrerende husmor, om man kan si det sånn.
– Det var ikke aktuelt for meg å få jobb der den gangen, så jeg var hjemmeværende og administrerte alle som hjalp oss i huset og hagen. Det var helt fantastisk, og vi har bare gode opplevelser med det. Det er mange som hever på brynene når jeg sier at jeg har bodd i Iran, fordi det mange kanskje forbinder med landet er ørken og krig. Men vi bodde i Teheran, som er en verdensmetropol og en moderne by på mange måter, forteller hun.

Typisk å gjøre noe sprøtt
Da de kom hjem til Norge i 2006 snakket de om at de etter ti år kom til å ønske noe nytt igjen, fordi da var jentene ferdige på skole og skulle mest sannsynlig flytte ut fra hjemmet.
– Tilfeldighetene førte jo til at det ble sånn også, sier hun.
Jan Morten flyttet til Longyearbyen i mars, og begynte å jobbe som administrerende direktør for Store Norske. Marianne sa dermed opp jobben i Trondheim og regnet med at jobb på Svalbard kom til å ordne seg etter hvert. Nå jobber hun som eiendomssjef i LNS.
– Eldstejenta bare lo da vi fortalte om flyttingen, fordi det var så typisk mamma og pappa å gjøre noe sånn sprøtt. Det var litt forskjellige reaksjoner, men de fleste tenkte nok sånn som henne, sier hun.
– I løpet av månedene etter at han flyttet, fikk du noen gang kalde føtter?
– Å, nei, jeg bare gledet meg. Jeg gikk jo frivillig arbeidsledig i tre-fire måneder, men de brukte jeg på å bytte leilighet i Trondheim og pakke til flyttingen. Det ble som en lang sommerferie og var egentlig ganske deilig, forteller hun.