– Men jeg bor jo her

Sirianne Voie Brochmann er den eneste eiendomsmegleren som bor og jobber fast i Longyearbyen. Det må hun fortelle kundene jevnlig.

Sirianne Voie Brochmann begynte å jobbe som eiendomsmegler på Svalbard for noen måneder siden, etter å ha brukt det siste året på å sette seg inn i boligmarkedet.
Sirianne Voie Brochmann begynte å jobbe som eiendomsmegler på Svalbard for noen måneder siden, etter å ha brukt det siste året på å sette seg inn i boligmarkedet.
Publisert

Hun har bodd i Longyearbyen i ganske så nøyaktig ett år, og begynte å jobbe som eiendomsmegler på Svalbard for noen måneder siden.

– Jeg har brukt det siste året på å sette meg inn i boligmarkedet her, forklarer hun.

Selv om hun har kontor på Svalbard selger hun boliger for Narvik-kontoret. Kjører budrunder, har elektroniske kontraktsmøter og så videre.

– Men det er like artig hver gang jeg får selge en bolig her. Det er veldig annerledes enn på fastlandet. Det privateide boligmarkedet utgjør bare 13 prosent, så boligene blir solgt fort, sier hun.

Sirianne var ferdigutdannet eiendomsmegler for 21 år siden. Veien til yrket gikk via jobb i bank, noe hun begynte med rett etter videregående.

– Jeg har alltid likt å jobbe med folk. Jeg hadde jobbet i bank lenge da en av kollegene mine, som var eiendomsmegler, sa at jeg burde bli megler. Etter hvert hoppa jeg ut av banken og tok desentralisert utdanning. Siden det har jeg elsket yrket, forteller hun.

Sirianne vokste opp i Narvik i en familie med to søsken. Hun bodde i Bodø i mange år, flyttet til Oslo, men ble i bare tre år før savnet til Nord-Norge ble for stort

– Jeg har forelest for ungdomsskole- og videregående-elever om hva man skal bli. Så pleier jeg å si at for meg ble det så tilfeldig som det gikk, sier hun.

Sirianne hadde vært på Svalbard flere ganger før hun flyttet hit. Hun hadde snakket med mannen sin, Per Brochmann, om at hun en gang kunne tenke seg å bo her.

De møttes i 2004, da Per prøvde å ansette Sirianne på vegne av en kompis som skulle starte eiendomsmeglerfirma.

– Jeg tok ikke den jobben, men han ansatte meg på livstid i stedet, sier hun og ler.

Men det er en annen historie.

– I 2020 fikk Per en telefon med spørsmål om han kunne tenke seg å søke på jobben han har nå. Vi satt i bilen, og jeg ga tommel opp med en gang, sier hun og smiler.

Jobben som destinasjonsdirektør i Hurtigruten Svalbard ble hans, og Sirianne ble med.

– Akkurat da var det ikke så nøye hva jeg skulle gjøre, om jeg skulle ha permisjon eller jobbe herfra. Men så har pandemien vist at det går an å jobbe fra hvor som helst, sier hun.

Sirianne og Per har ingen felles barn. Hun omtaler dem likevel som våre barn – en på 22 år, en på 26 og en på 29. Spredt i byer som man vel kan si representerer foreldrene: Bergen, Narvik og Oslo.

– De vil konstant på besøk, de elsker å være her. Han ene sønnen vår skal også gifte seg her, forteller hun.

– Hvilket tidsperspektiv har dere på Svalbard-oppholdet?

– Vi bor her. Vi skal være her, svarer hun.

På spørsmål om hva hun savner med fastlandet svarer hun «egentlig ingenting».

– Men da jeg dro ned i vår ble jeg overrasket over alle luktene. De var så mye mer. Og så kommer jeg aldri mer til å si at vi har mørketid i Nord-Norge, sier hun og ler høyt.

– Jeg skjønner jo det nå. Det var kanskje det som overrasket meg mest, legger hun til.

Sammen med Per har hun en ambisjon om å dra på ekspedisjon annethvert år. I år gikk turen til Ny-Ålesund fra Ekmanfjorden, mens de for noen år siden gikk fra Agardhbukta til Isfjord Radio.

– Det handler om å komme litt utenfor komfortsonen for meg. For Per er det bare utelukkende optimisme. Men jeg protesterer litt hver gang han foreslår neste tur, sier hun.

– Hvor går neste tur?

– Han har begynt å snakke om neste år allerede. Jeg er bare på proteststadiet enda, sier Sirianne og ler.

Powered by Labrador CMS