Naturlig i lederrollen

Henrik Wirak Onsrud (19) forteller at han har vært i Longyearbyen i 47 dager. Han er stipendiat på linja Musikk, kultur og scene på Svalbard Folkehøgskole.

Stipendiat: Henrik Wirak Onsrud fra Stokke i Sandefjord trives godt med rollen som stipendiat på Svalbard Folkehøyskole.Foto: Eira Egner
Stipendiat: Henrik Wirak Onsrud fra Stokke i Sandefjord trives godt med rollen som stipendiat på Svalbard Folkehøyskole.Foto: Eira Egner
Publisert

Det er helt tilfeldig at Henrik endte opp på Svalbard Folkehøgskole. Han søkte egentlig som stipendiat på Rønningen Folkehøgskole, hvor han gikk året før.

– Det var en kompis som tipset meg om ledig stipendiat i Longyearbyen, sier han og smiler.

Rollen hans på skolen er å være bindeleddet mellom elevene og lærerne. I tillegg fungerer han som vanlig elev på musikk-linjen.

Han forteller at folkehøgskolen gjerne vil ha inn eksterne elever som har gått på andre skoler før.

– Skolen er relativt ny, og er alltid åpen for innspill.

Dette året er det musikken som står i fokus. Hovedinstrumentene hans er piano og sang, men nå utfordrer han seg med bass.

– Jeg liker all musikk. Særlig det som er rytmisk og kommuniserende, som jazz og indie, sier Henrik.

Enda det ikke var planlagt sier Henrik at han stortrives på Svalbard. Det er nemlig ikke bare musikken som interesserer han.

– Jeg er veldig glad i video og foto. Det var en av grunnene til at Svalbard var en så god idé. Her har jeg mulighet til å ta mange fine bilder.

Henrik beskriver seg selv som engasjert. Det har alltid vært viktig for han å være aktiv i samfunnet. Han forteller at han pleide å pendle fra Stokke til Larvik for å være med på Ten Sing. I tillegg har han vært med på å starte opp KRIK i Larvik, og har derfor erfaring med lederrollen.

– Jeg trives bedre som leder enn som deltaker, sier han og smiler litt forlegent.

Henrik sier at det beste med rollen hans, er å bli kjent med andre mennesker. Han får æren av å se førsteårselevene utvikle seg.

– Målet mitt er at alle elevene får et like bra år som jeg hadde i fjor. Det fortjener de alle!

Han smiler lurt når han blir spurt om mørketiden på Svalbard.

– Jeg tror du kommer langt med dagslyslampe, litt D-vitaminer og optimisme.

Denne karen har nemlig gått til investering av en lampe med sterkt dagslys. Ved å sitte i dette lyset en time om dagen, vil man nemlig dekke menneskets dagsbehov for lys.

– Hva ser du fram til?

– Jeg er fram til hver eneste dag. Siden Svalbard er så annerledes, vil hver dag være spesiell og annerledes. Jeg gleder meg også til mørketiden. Jeg har hørt at stemningen i byen blir lun. Når det blir kaldt ute, blir det varmt i hjem og hjerter.

Powered by Labrador CMS