Vi står sammen

Heldigvis har vi svalbardposten.no der vi hele tiden kan bringe oppdaterte nyheter.

I skrivende stund er det stille i Longyearbyen. Mange har forlatt byen og det yrende livet vi er vant til i mars måned er erstattet av usikkerhet og fortvilelse. Nesten all næringsvirksomhet er avhengig av turistene og de ringvirkningene reiselivsnæringen gir. Nå har veggene falt ned og teppet vi stod på er brått revet vekk.

Tirsdag får vi nyheten om 100 permitterte i Hurtigruten og 90 i Svalbard Adventures. Det er bare toppen av isfjellet og de første tiltakene bedriftene setter inn for å prøve å redde økonomien i selskapene.

Det kommer til å bli en vanskelig tid framover. For den enkelte familie og innbygger handler det mest om å begrense smitte, om stengt skole, barnehage og universitet. Om hjemmekontor og stengte arbeidsplasser. Men dette går over. Det er mulig å se en ende på smittesituasjonen og koronaepandemien. Kanskje tar det en måned, kanskje lenger.

Det som er enda vanskeligere er tapte arbeidsplasser og bortfall av inntekt. Svalbard med sine spesielle begrensinger når det gjelder sosiale ordninger er veldig utsatt, og dette rammer oss ekstra hardt. Vi er helt avhengige av at det kommer ekstra penger som kan hjelpe både den enkelte og bedriftene gjennom denne alvorlige krisen.

Det arbeides intenst på mange nivåer for å få til løsninger for Longyearbyen og innbyggerne. Vi har ingen garanti for at regjeringen kan og vil prioritere oss i denne krevende tiden. Vi kan bare håpe på at arbeidet som legges ned av de lokale myndighetene gir resultater.

De som plutselig nå står uten arbeid og inntekt trenger hjelp. Som samfunn må vi tenke på om det er annet arbeid og andre oppgaver som kan erstatte jobbene i turistnæringen en stund. Inntil vi er inne i en normalsituasjon igjen. Er det reparasjonsarbeid, vedlikehold og annet som kan gjøres, mens bygningene likevel står stengt?

Den ensidige satsingen på turistnæringen de siste årene gir Svalbard en veldig sårbar økonomi, og det er sikkert mange nå som peker på at det var feil vei å gå.

Vi må uansett stå sammen som lokalsamfunn i denne vanskelige situasjonen. Vi må jakte på mulige løsninger og til slutt igjen håpe at regjeringen gir de pengene som er nødvendige for å oppholde samfunnshjulene i gang selv om turistnæringen ligger helt nede i en periode. Ingen er tjent med at all kompetanse forsvinner herfra når ting etterhvert normaliserer seg og forhåpentligvis kommer tilbake til en tilnærmet normalsituasjon igjen.

Akkurat nå er det eneste som er sikkert at alt er usikkert, dessverre. Ta vare på hverandre i denne vanskelige tiden.