Nordpolekspedisjon til 1,5 milliarder

Tidenes største nordpolekspedisjon pågår nå. Forskere og teknikere fra Svalbard er blant de som er innefrosset i isen i Polhavet, og denne vinteren blir det økt flytrafikk nordover.

STORT PROSJEKT: Det tyske forskningsskipet «Polarstern» er basen for forskningen som skal finne sted i polhavet det neste året. Prosjektet har en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner. Foto: Mosaic-Expedition.org
STORT PROSJEKT: Det tyske forskningsskipet «Polarstern» er basen for forskningen som skal finne sted i polhavet det neste året. Prosjektet har en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner. Foto: Mosaic-Expedition.org
Publisert

«Mosaic» heter prosjektet der den tyske isbryteren Polarstern har en viktig rolle. Skipet gikk tidligere i høst inn i isen nord for Sibir, og er nå fastfrosset på cirka 85 grader nord. I løpet av denne vinteren skal fartøyet drifte gjennom Polhavet, høyst sannsynlig via Nordpolen, før det kommer ut i Framstredet mellom Svalbard og Grønland neste år på senhøsten.

Flere hundre forskere fra 70 institusjoner i mange land skal delta, og vil nærmest gå skift ombord. Hovedmålet er å finne svar på hvordan klimaendringene skal påvirke naturen og oss. Samtidig gjennomføres det en rekke prosjekter som omfatter alt fra livet på havbunnen, små dyr i vannsøylen, livet under isen, og atmosfærisk forskning.

– Vi må vite mer om prosessene i Arktis. Her vil temperaturen øke med fra fem til 15 grader de kommende årene, sier prosjektleder Anja Sommerfeldt ved Alfred Wegeners Institute som er initiativtaker til den største polarekspedisjon som til nå er gjennomført.

Baser på pol-isen

Under forskningsrådets Svalbardkonferansen i Oslo nylig orienterte Sommerfeldt om kjempeprosjektet for mer enn 300 deltagere fra 27 land. Mosaic vil koste 1,5 milliarder kroner, og halvparten blir betalt av den tyske stat.

I tillegg til den store isbryteren skal forskerne lage baser ute på isen der ulike prosjekt blir gjennomført.

Norske forskere skal blant annet se på hvordan storm er med på å rive opp isen, skape områder med åpent vann, og dermed er med på å øke oppvarmingen.

Fem isbrytere fra Kina, Russland og Sverige skal bistå «Polarstern» og vil levere forsyninger til prosjektet i isen. I tillegg settes det opp en rekke flyavganger med russisk fly fra Longyearbyen til en flystripe som skal etableres på et stort isflak som «Polarstern» er frosset fast til.

– Interessen for å delta er stor, og forskerne skal flys ut og inn for å gjennomføre sine prosjekter. En rekke teknikere og forskere skal være om bord i lange perioder, og vi ser frem til mye ny kunnskap, sier Anja Sommerfeldt.

Kvitøya 20 grader varmere

Noe de blant annet skal studere nærmere, er hvorfor Arktis varmes opp betydelig raskere enn resten av verden. Noen steder i nord, blant annet Kvitøya nordøst på Svalbard, kan oppleve vintertemperaturer hele 20 grader varmere innen år 2100 enn i dag.

Norsk Klimaservicesenter har laget et «langtidsvarsel» som er dårlig nytt for isforholdene og noe av dyrelivet i nord.

– Klimaendringene vil gjøre Svalbard mindre arktisk, ut fra meteorologiske krav. Øygruppa vil få mer kystklima og bli mindre tørt og kaldt, sier klimaforsker Herdis Motrøen Gjelten ved Meteorologisk institutt.

Under en konferanse der 20 år med miljøovervåking av Barentshavet og Svalbard ble presentert, fortalte Gjelten at norske myndigheter ønsket at «føre var»-prinsippet skulle følges for å være forberedt på framtidas klima.

Med et høyt utslippsscenario, at dagens utslipp fortsetter, vil årsgjennomsnittet på Svalbard bli ti grader varmere innen år 2100.

Powered by Labrador CMS