Leder:

Forskning i verdensklasse, eller...

Vi er gode på forskningsinfrastruktur, men vi kan bli bedre på andre områder.

Verdens beste: Det er helt sikker at vi har verdens beste forskningsinfrastruktur i Ny-Ålesund.
Verdens beste: Det er helt sikker at vi har verdens beste forskningsinfrastruktur i Ny-Ålesund.
Publisert

Forskning på Svalbard er et av Regjeringens hovedsatsingsområder på Svalbard. Her spiller tre aktører viktige roller i gjennomføringen av norske forskningsstrategier. Det er Unis, Norsk Polarinstitutt og forskningssamfunnet med infrastruktur i Ny-Ålesund. Regjeringen vil styrke kvaliteten og volumet i norsk forskning på Svalbard og de har dessuten en rekke nasjonale strategier som fremhever forskningens rolle og Norge som polarnasjon.

En evaluering av norsk polarforskning og oppfølgingsplanen slår fast at Norge har god forskningsinfrastruktur på Svalbard og trekker spesielt fram forskningsstasjonen Ny-Ålesund.

Det oppsiktsvekkende i evalueringen er at norske forskere ikke har råd til å bruke Ny-Ålesund i så stor grad som de ønsker. Videre fastslås det i samme rapport at Norge legger til rette for at utenlandske forskere kan bruke infrastruktur som Norge har lagt store ressurser i å etablere og drive.

Er egentlig norsk forskning på Svalbard en suksess? Det spørs hvordan man måler suksess. Hvis vi måler suksess med at Norge skal ha forskningsinfrastruktur i verdensklasse i Ny-Ålesund, så har vi det. Skal vi måle det i et historisk perspektiv, er det klart at norsk polarforskning er en suksesshistorie. Men skal vi måle den ut fra den norske utnyttelsen av den forskningsinfrastrukturen som vi har investert så mye i, er kanskje suksessen ikke fullt så stor. Andelen norske forskningsdøgn på Svalbard er omtrent 40 prosent, resten er utenlandsk.

Vi har sett at norske myndigheter ta grep om Svalbard innenfor ulike politikkområder det siste året. Kanskje det er på tide å sette inn støtet også når det gjelder forskning. Norske forskningsdøgn i Ny-Ålesund kunne vært flere og antall publiseringer kunne vært høyere. Vi trenger flere norske forskerdøgn i Ny-Ålesund for å kunne være verdensledende polarforskningsnasjon. Er det dette klima og miljøminister Espen Barth Eide har reist til Ny-Ålesund for å fikse?

I går og i dag er Espen Barth Eide på besøk i Ny-Ålesund før han kommer til Longyearbyen. Klima- og miljødepartementet eier Kings Bay og har forvaltningsansvaret i Ny Ålesund. Barth Eide bør sette søkelys på hvordan regjeringen legge til rette for større andel norsk forskning.

Unis sin aktivitet på Svalbard er omfattende med fire forskningsbaserte studieretninger: arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. Det er cirka 700 studenter der halvparten kommer fra norske institusjoner. Det er i henhold til forskningsstrategien for Svalbard. Unis er også med i samarbeidsprosjektet sammen med Longyearbyen lokalstyre og Store Norske for å utvikle ny og grønn energiløsning på Svalbard. Dette er områder som bør stimuleres av Regjeringen, for det er en unik mulighet for forskning på grønn energi. Skal Svalbard bli det utstillingsvinduet som det snakkes om, må forskningen bidra til dette.

Det finnes store og små støtteordninger som gjør det mulig å komme seg til Svalbard for å forske. Et lite lokalt bidrag er blant annet de årlige utlysningene til Svalbard Science Forum/Norges forskningsråd. Kanskje ikke de voldsomme summene når vi vet at det brukes hundrevis av millioner til forskning på Svalbard.

Støtten fra Svalbard Science Forum kan dekke kostnader knyttet til reise- og opphold blant annet i Ny-Ålesund. Det er vel å anse som et spark bak til forskningsaktører med rusk i lommene.

Powered by Labrador CMS