Norges første forskningssatellitt virker som den skal

Som sjef av Kjell Henriksen Observatoriet (KHO) er jeg stolt av å kunne vise fram data over Nordenskiöld land fra vår satellitt HYPSO-1 (HYPer-spectral Satellite for ocean Observation 1). Under ledelse av Prof. Tor Arne Johansen og et stort team av studenter ved NTNU Amos (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems) ble satellitten skutt opp 13. januar fra Florida av en Falcon-9 rakett fra SpaceX. Dette er Norges første forskningssatellitt. Det har vært forunderlig lite oppmerksomhet i arktiske media om denne bragden. Så derfor har jeg tatt pennen fatt selv.

Satellitten er svært liten (10x20x30 cm3) og veier bare 7 kg. Den rommer to kamerasystemer. Et vanlig fargekamera og et såkalt hyperspektral kamera. Det sistnevnte er designet på UNIS og videre utviklet av NTNU-studenter til å tåle et liv ute i rommet. Det vil si i polar bane. Den tumler rundt i en høyde av 540 km høyde med ei fart på 7.6 km per sekund. Når satellitten skal brukes, aktiveres den på kommando av studenter ved NTNU Small Satellite Lab i Trondheim. Magnetiske dreiemoment spoler, og spinnhjul stabiliserer satellitten og retter den mot målkoordinatene på bakken. Deretter aktiviseres det hyperspektrale kameraet som tar bilder som funksjon av lysets farge eller bølgelengder. Kameraet tar opp i løpet av ca. et minutt 120 fargekanaler av målområdet. Det er blir store datamengder som nå lastes ned i Trondheim, men som etter hvert SVALSAT skal laste ned fra Platåberget. Etter endt oppdrag slåes spinnhjul og magnetiske spoler av for å spare strøm slik at solcellene kan lade batteriene til neste oppdrag.

Bildet helt nederst i innlegget viser data fra Svalbard. Prins Karls Forland, Isfjorden, Van Mijenfjorden og flere landemerker er lett kjennbare i bildene. Bare 3 av de 120 kanalene er presentert her. En kanal viser bildet for bølgelengde 480 nm som tilsvarer blått reflektert lys fra en smal båndbredde på bare 3.3 nm. Tilsvarene kanaler for grønt (578 nm) og rødt (630 nm) vises i tillegg. Man kan nå lett sette sammen et fargebilde (RGB). I nederste bilde brukes alle kanalene.