Kom med budsjettlekkasje

Utdanningsminister Iselin Nybø (V) sier de vil plusse på med 15 millioner kroner til polarforskning i statsbudsjettet som blir lagt frem 7. oktober.

Lokalpolitikerne var glad for gavepakken fra regjeringen til forskning og høyere utdanning. Fra venstre Stein-Ove Johannessen (H), Jørn Dybdahl (Frp) , statsråd Iselin Nybø (V) og Terje Aunevik (V).
Lokalpolitikerne var glad for gavepakken fra regjeringen til forskning og høyere utdanning. Fra venstre Stein-Ove Johannessen (H), Jørn Dybdahl (Frp) , statsråd Iselin Nybø (V) og Terje Aunevik (V).
Publisert

– Norge har en viktig rolle som en av de sentrale polarforskningsnasjonene. Vi er den femte største nasjonen totalt og den tredje største i Arktis. Bare USA og Canada er større. Flere nasjoner trapper nå opp sin aktivitet i Arktis, blant annet gjennom økt polarforskning. Vi må styrke finansieringen for å kunne opprettholde vår sentrale rolle, og de 15 millionene skal blant annet gå til forskning innen klima, miljø og naturressurser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Utveksling

I tillegg utvides en ordning for studentutveksling blant landene som er medlem i Arktisk råd med 4 millioner kroner.

– Klima- og miljøendringene er dramatiske, og i Arktis kommer dette på spissen. Dette er et viktig satsingsområde for Norge som polarnasjon, sier Nybø.

Det meste av midlene til norsk polarforskning går til direkte finansiering av institusjoner, forskningsskip, infrastruktur og andre konkrete prosjekter. Denne nye satsingen kommer på toppen av de 50 millioner kronene som årlig tildeles gjennom Forskningsrådets polarforskningsprogram.

Rask endring

I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning løftes flere langsiktige prioriteringer for norsk forskningsinnsats. Blant disse er hav og klima, miljø og miljøvennlig energi, som begge er særlig relevante for polarforskningen.

– Havområdene i polare strøk er de minst utforskede, både når det gjelder biologi, økologi og ressurser. Ny kunnskap om dette er derfor svært viktig for samfunnet. Det haster å få kunnskap slik at vi kan møte utviklingen som påvirker alle ledd i økosystemene, sier Nybø.

Fornøyd

Venstres lokalstyrelederkandidat Terje Aunevik (V) mener dette er bra for Longyearbyen.
– Det gir Unis mulighet til å søke om ytterligere midler som bidrar til å styrke det viktige forskningsmiljøet her. Forskningsmiljøet på Svalbard er betydelige aktører i norsk polarforskning. Omtrent en tredjedel av norsk polarforskning har de siste årene vært knyttet til Svalbard. I tillegg vil de fire millionene som øremerkes studentutveksling bidra til at flere studenter fra de sørnorske universitetet vil kunne studere ved Unis i fremtiden, sier Aunevik.

Strategi

Våren 2018 la regjeringen frem Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. Forskningsrådet fulgte opp med en forskningsstrategi for Ny-Ålesund i vår. Disse to strategiene legger rammene for den polarforskningen som skjer på Svalbard.

En betydelig del av norsk polarforskning skjer på Svalbard, der Norge er klart største aktør. Norge har også forskning i Antarktis med en egen base. Polarforskning i de store havområdene, utført fra forskningsskip, er betydelig styrket med nye «Kronprins Haakon» som ble innviet høsten 2018.

Powered by Labrador CMS