Kunnskap fra nord kan bidra til fred og stabilitet

Det fredfulle utenforskapet er en saga blott og sikkerhetspolitikken har festet grepet i nordområdene. Vår store nabo i øst er mer aktiv i Arktis. EU utfordrer med sin vernetenking. Nye land ønsker å bli part i Svalbardtraktaten, sist ute er Nord-Korea og Tyrkia. Land i Europa har fått regjeringer som kan komme til å endre sin nordområdepolitikk. I sum krever nye rammebetingelser mer norsk tilstedeværelse i nord. Kunnskapsinstitusjoner kan gi viktige bidrag til bevaring av fred og stabilitet i nord.

Det fredfulle Arktis i motvind

Narrativet om «High North, low tension» - lavspenningen i nord - er svekket. Dagens diskusjon om det arktiske samarbeidets framtid rommer mange misforståelser om hvor dramatisk svekkelsen av samarbeidet under Arktisk råd er. Som følge av invasjonen av Ukraina er Russland ekskludert fra Arktisk råd. De resterende sju arktiske landene (A7) har trengt tid for å meisle ut en ny kurs. Mindre aktivitet har også redusert bidragene fra urfolkrepresentanter og land som har observatørstatus til Arktisk råd, blant annet Kina. Selv om arbeidet i rådet ble satt på pause rett etter krigsutbruddet, har noe av arbeidet på prosjekt- og arbeidsgruppenivå fortsatt og ryktet om rådets død er derfor overdrevet. For Norge er uroen spesielt aktuell fordi vi i 2023 skal overta ledelsen i Arktisk råd etter Russland.