Fra Manila med store drømmer

Det er sommer, og som en hvilken som helst ung gutt i 2020 er døgnet snudd, og verden eksisterer stort sett på internett. Han sover om dagen og spiller dataspill om natten. Ofte spiller han gitar og synger. Kjæresten Emily fra England har han aldri møtt. Datamaskinen har han stort sett laget selv, med deler fra gamle maskiner som folk har kastet eller gitt bort. Det lærte han seg på YouTube. For fire år siden måtte han leie en datamaskin på café for å kunne spille dataspill. Det var da Erwen og familien fortsatt bodde i hjembyen Manila i Filipinene. Faren forsørget familien på fem med sine femti kroner om dagen. En etter en flyttet de til Svalbard. Livet ville bli bedre der, tenkte de. I 2016 landet Erwen på Svalbard Lufthavn. Fire år senere har han vendt seg til det arktiske livet.

Det er kaldt utendørs, men på gutterommet Erwen deler med lillebroren sin kan temperaturen minne om Manila. Han kan ikke snakke norsk enda, selv om han var på kurs for noen måneder siden. Det ble avlyst, og han vet ikke hvorfor. Men han vet at han må lære seg norsk, få en utdannelse og jobb. Da han først kom til Svalbard var planen å gå på skole, men han ble fortalt at han var for gammel.
– Jeg har mye tid, så jeg kunne ha lært meg norsk selv. Men det er vanskelig, og jeg er litt lat, sier han.

Han er stadig vekk på utkikk etter jobber, men mangler ofte norskkunnskapene eller relevant erfaring. Faren hans driver et vaskefirma i tillegg til å jobbe som renholder på Svalbard Hotell. Erwen forteller at han kanskje skal læres opp i å lage fakturaer og svare på telefoner fra kundene til faren.