Frakter varer for 18 millioner i året

Høye fraktkostnader, svinn på grunn av tørt klima og beredskap blir pekt på som grunner til at varene er dyrere på Svalbard.

LANGT FRA LAND: Administrerende direktør i Coop Svalbard, Ronny Strømnes, ferskvaresjef Anna Viktoria Mikkulainen og butikkansvarlig Anna-Karin Lind, forklarer hvorfor Svalbardbutikken ligger så høyt i pris sammenlignet med butikker på fastlandet.
LANGT FRA LAND: Administrerende direktør i Coop Svalbard, Ronny Strømnes, ferskvaresjef Anna Viktoria Mikkulainen og butikkansvarlig Anna-Karin Lind, forklarer hvorfor Svalbardbutikken ligger så høyt i pris sammenlignet med butikker på fastlandet.
Publisert

– Å sammenligne våre priser direkte med prisene til en butikk på fastlandet, blir helt feil, sier Ronny Strømnes, sjef i Coop Svalbard.

Han peker på at hvor på fastlandet en butikk ligger, og hvilke segment butikken identifiserer seg med, er avgjørende for hva prisene blir.

– Vi kan assosieres med en landhandel på fastlandet med fullsortiment og faghandel ved siden av, sier Strømnes videre.

For i Svalbardposten sin pristest på dagligvarer, der vi sammenligner Svalbardbutikken med butikkene som var med i VG sin matbørs i oktober, kommer Svalbardbutikken dårligere ut enn alle de andre.
På Svalbard må du forvente å betale mellom 25 og 45 prosent mer for varene enn på Coop Xtra, Kiwi, Rema 1000, Meny, Coop Mega og Spar på butikkene som er testet på fastlandet.

Se prisene i bildet i bunnen av saken

Frakt

Strømnes forklarer hvorfor Svalbardbutikken har de prisene de har, til tross for at de slipper å betale moms på varene sine.

– Frakt er en stor kostnad for oss, og utgjør mer enn momsfritaket i løpet av ett år. Vi bruker omtrent 18 millioner i året på å frakte varer hit, sier Strømnes.

En stor utgift for butikken som i 2017 hadde en omsetning på 142 millioner, ifølge Brønnøysundregisteret.
Strømnes sitter sammen med Anna-Karin Lind, som er butikkansvarlig, og Anna Viktoria Mikkulainen, som er ferskvaresjef, på kontoret og forklarer prisene – som selvsagt har vært et tema blant de som bor i Longyearbyen.

Mikkulainen har ansvaret for en av avdelingene der forskjellen fra fastlandsprisene naturligvis er størst.

– Ferskvarene, som har holdbarhet på under 21 dager, må vi fly opp. Vi tilpasser oss produksjonsdagen for varene for å få best mulig holdbarhetsdato. Det er ikke de på fastlandet vant med, sier Mikkulainen.

– Både frukt og grønt tar tid å få hit. På fastlandet er det en telefon, så er lastebilen på vei, sier Anna-Karin Lind. Men det er ikke bare den lange frakttiden som er utfordrende når man skal håndtere frukt.

– Et godt eksempel er under Solfestuka, da fikk vi opp en båt med frukt som ble nødt til å legge til på Bykaia. Det var rundt 15 kuldegrader og mye vind. For å få varene på lager må vi ta dem ut av containeren med en truck og kjøre de inn på lageret. De er eksponerte i omtrent ett minutt, og på den tida fikk både paprika, squash og mange andre varer kuldeskader, sier Strømnes.

Pengene tørker bort

Mesteparten av varene til Svalbardbutikken, med unntak av ferskvarene,blir fraktet opp med båt fra fastlandet. De som ikke tåler denne formen for frakt må sendes med fly, og er med på å gjøre kostnaden vesentlig høyere.

– Det er flere faktorer til at prisene blir høye. En er den tørre luften vi har her, siden det er definert som arktisk ørken, sier Strømnes.

– Det største svinnet vi har er vekttapet til varene fordi væsken forsvinner under oppbevaring. Så vi kjøper en vare med én vekt, men har mindre vekt igjen å selge når den skal ut fra oss. Perioden vi skal inn i nå, blir også tøff. Det var en tørr sommer, men da det kom regn, kom det mye. Dette fører til at vi har mindre poteter og lignende enn tidligere år.

En annen ting de tre butikksjefene peker på er at Svalbardbutikken er en del av beredskapsrådet.

– Vi har et lager til en verdi av rundt 25 millioner stående. En vanlig butikk på fastlandet har et lager på kanskje tre til fem millioner. Det ankommer båt til Svalbard hver tiende dag, noen ganger sjeldnere, som påvirker lagersituasjonen vår. Lageret gjør i tillegg at byen skal kunne greie seg i to måneder om noe skjer, rett nok med noen justeringer av alternativer til ferskvarer, som for eksempel langtidsholdbar melk, sier Strømnes.

I tillegg har butikken et helt annet utvalg enn en vanlig dagligvarebutikk på fastlandet. Der en Meny-butikk gjerne ville hatt et vareutvalg på 4.500-5.000 forskjellige artikler, har Coop Svalbard noen flere.

– Vi har ryddet en del opp i dette i det siste, og har nå rundt 10.000 forskjellige varer. Før vi begynte på oppryddingen hadde vi rundt 14.000. Ta for eksempel te, vi sluttet å telle da vi passerte 105 forskjellige sorter te.

Slik ser hele pristesten ut.
Slik ser hele pristesten ut.
Powered by Labrador CMS