Kritikk er et sunnhetstegn

Dette er skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har med interesse fulgt saken med isbjørnungen som ble tatt av en hannbjørn på Van Mijenfjorden mens binna fortsatt var i ørska etter å ha blitt bedøvet av forskere fra Norsk Polarinstitutt.

Saken berører folk, naturlig nok. Ikke minst fordi isbjørnen er totalfredet og at det i fjor ble innført langt strengere avstandskrav. «Regelverket ble endret for å ivareta dyrene, spesielt i perioder når de er mest sårbare», understreker miljøvernsjef Torild Jørgensen hos Sysselmesteren overfor Svalbardposten.

Problemstillingen er ikke ny, men heller ikke spesielt gammel. Selv deltok jeg i 1970- og 1980-årene på gamlemåten med isbjørnekspedisjoner for Norsk Polarinstitutt. I 2014 utga jeg boken «Uten Nåde – Isbjørn og mennesker på Svalbard».

Der skriver jeg blant annet om bruken av helikopter i isbjørnforskningen, at det er en praksis som har ført til reaksjoner, ikke minst fordi helikopterbruken utelukkende foregår innenfor de strengeste verneområdene på Svalbard:

«Da de store verneområdene ble opprettet i 1973, var beskyttelse av dyrelivet mot støy og stress et viktig argument. Paradokset er at ingen stresser dyr mer enn forskerne, hvor mye de enn hevder å gjøre det i det godes tjeneste.» 

Ekspedisjonsleder Frede Lamo som observerte det hele, er forståelig nok kritisk til at forskere får bedøve binner rett etter at de har kommet ut av hiet med ungene (i denne saken hadde hun kun én unge, vanligvis har hun to, nå og da også tre).

Det sier seg selv at en slik binne trenger all den ro hun kan få. Noe også andre isbjørnforskere sterkt har understreket. En av dem er Thor Larsen, som i sin tid var den første isbjørnforskeren i Norsk Polarinstitutt. Larsen startet sine undersøkelser i 1960-årene med bruk av ishavsskuter.

I en rapport til Norsk Polarinstitutt i 2009 skrev han: «Etter nesten et halvt års opphold i hiet, der binna har født og alet opp unger uten tilførsel av noen form for næring, er hennes kondisjon dårlig når hun bryter ut av hiet i mars – april. Likevel velger hun å oppholde seg ved hiet noen dager – iblant opptil to uker – for at ungene skal få den nødvendige trening og binna amme dem før hun tar dem med ut i isen.»

Miljøvernsjef Jørgensen gjør det enkelt for seg selv ved å dytte ansvaret over på Mattilsynet. På spørsmål fra Svalbardposten om binna fortsatt var påvirket av bedøvelsesmiddelet da hannbjørn dukket opp og drepte ungen, svarer Jørgensen:

«Utregningene fra veterinær i Norsk Polarinstitutt viser at hun ikke burde ha vært påvirket nok til å ikke være i stand til å forsvare ungen.»

Et slikt utsagn behøver ingen kommentar, men kan godt leses både én og to ganger til.

Har du noe på hjertet, eller vil du fortsette denne debatten? Vi tar gjerne imot leserinnlegg og kronikker på post@svalbardposten.no.