Gjenbrukt Svea-tømmer skal beskytte kystlinjen i Longyearbyen

«Et prosjekt med kystbeskyttelse, tidevannsbasseng og en liten brygge ble nettopp bygget nær Turistkaia i Port av Longyearbyen. Det er bygget for å beskytte kystlinjen mot erosjon, for å støtte biologisk mangfold i havet og for å gi et rekreasjonsområde utendørs. Det ble bygget av lokale entreprenører med gjenbruk av tømmer fra Svea-gruvene og rester av stein etter beskyttelse av elvebreddene til Longyearelva.», står det i beskrivelsen av Climarests åpningsseremoni for... det.  

Like før forskerne Anatoly Sinitsyn og Ingebrigt Uglem forlater Longyearbyen, får Svalbardposten anledning til å spørre: 

– Hva er «det»?

– Hva er det? Det er D.D.E. (det det er, journ.anm.), svarer Uglem på trøndersk.  

Gjennom et stort EU-prosjekt, Climarest, skal Uglem (Norsk institutt for naturforskning) og Sinitsyn (Sintef) demonstrere måter å restaurere marine områder. Derfor har de bygget en prototype ved Turistkaia: Det er en 27 meter lang forbygning av stein og tømmer, altså en slags mur som skal beskytte land mot vann. Slik vil de stoppe erosjonen, altså bortvaskingen av kystlinjen, som er et kjent problem i arktiske strøk. 

– Langs hele kystlinjen, fra Hotellneset til Sjøområdet, er nesten alt påvirket av erosjon. Bølgene spiser land, forklarer Sinitsyn. 

Prøveløsning

Erosjonen antas å bli verre i takt med klimaendringene, og i Arktis blir det mindre is og mer bølger. 

– Bebygde områder i Arktis får problemer, sier Uglem. 

Til nå er planker blitt brukt til å begrense erosjonen i Longyearbyen, men det er en dårlig løsning, sier Uglem. 

– Vi har prøvd å gjøre det bedre. 

Mellom Turistkaia og Gammelkaia er et 300 meter langt område som eroderer fort – kanskje så mye som 10 til 50 centimeter i året, anslår Sinitsyn. Prototypen dekker bare en tidel av 300-metersstrekket: Den skal ikke i første omgang være en løsning, men vise en mulig løsning på det generelle erosjonsproblemet i Longyearbyen. 

– Vi har en vitenskapelig tilnærming og har sikret oss et representativt område, sier Sinitsyn. 

Prosjektet skal gi læring om effekten på erosjon og biologisk mangfold i området – og være bra for folk i området også. 

«Røff og tøff» strandbar

– Dette er ikke et helt nytt konsept, men det er første gang vi vet om at det er gjort i arktiske strøk, sier Uglem. 

Derfor har også prosjektet vekket interesse hos arktiske nordamerikanere.  

– Alle byer prøver å gjøre sjøfronten finere. Trondheim har en promenade, med stor sprengstein. Men det er farlig og stygt, sier Uglem. 

Forbygningen ved Turistkaia skal ha et annet uttrykk:

– Det blir en slags strandpromenade i svalbardstil. Det blir litt røft og tøft, sier Uglem. 

Men samtidig skal området gi Longyearbyens innbyggere mer tilgang til sjøen. I et åpent arbeidsmøte med innbyggerne for to år siden, ba forskerne om beskrivelser av folks problemer og ønsker. 

– Folk manglet et rekreasjonsområde, gjengir Sinitsyn. 

De er bare «99 prosent» ferdig med arbeidet, og anbefaler folk å vente litt med å bruke området – men etter hvert håper Sinitsyn folk vil gå eller leke i området. 

Utover å stoppe erosjonen, ønsket også Longyearbyen havn å gjøre området finere for folk. Forskerne valgte sted etter invitasjon fra havnesjef Kjetil Bråten, og Sinitsyn beskriver et tett samarbeid med havna. 

Snekkere fra LNSS har bidratt med å utarbeide sitteområdet, med bord og benker, som også er bygget av Svea-tre, som Sinitsyn og Uglem viser fram. Nå er det satt opp litt julebelysning, etter hvert kommer noen mer diskrete led-lys. 

– Studenter i møtet for to år siden ba om potetkiosk og benker med innlagt varme, hvor de kunne drikke øl. Dette blir en slags strandbar, da, sier Uglem.