Etter yrkeslivet kommer det gode hundelivet

Svalbards største hundegård, Green Dog, pensjonerer hvert år mange hunder. Noen er blitt for gamle til å fortsette med livet de elsker, nemlig å løpe i spann. Da er det godt å få en verdig pensjonisttilværelse.
– En del hunder som ikke kan trekke slede lenger, kan fortsatt ha mye igjen å gi som familiehunder. Så langt har vi klart å omplassere alle friske «pensjonister», sier Martin Munck i Green Dog.
Munck og hans samboer Karina Bernlow holder kontakt med pensjonistenes nye eiere, og legger historier om hundenes nye liv ut på selskapets nettside. Green Dog har en spesiell avtale med de som overtar hunder.
– De må gjerne komme tilbake med hunden, dersom det viser seg å ikke gå bra. Og hunden får gjerne være hos oss når de nye eierne skal på ferie, hvis de fortsatt bor på Svalbard, sier han.
Det siste er ingen selvfølge. Hunder som har tjenestegjort på Green Dog befinner seg i dag på helt andre steder enn Svalbard. Huskyen Cat, for eksempel, lever det glade liv i Australia!
Munck er selv overrasket over hvor fort hundene takler overgangen fra en hundegård til en sofa.
– Og så viser det seg at de er husreine og barnevennlige. De liker godt en skitur også, men de fleste er ferdig med å trekke slede, sier Munck som oppfordrer folk til å ta kontakt dersom de ønsker å være «gamlehjem» for en firbeint pensjonist.
Svalbardposten trykker denne uken noen solskinnshistorier fra pensjonisttilværelsen til noen av Green Dogs pensjonister.

Under forteller de nye eierne om hundepensjonistene sine:

Cat