Grumanthunden, Marmeduke og pomorene på Svalbard

Det er registrert vel 80 russiske fangststasjoner godt spredt over hele øygruppen. De aller fleste er kun bevart som tufter, men på noen av disse tuftene står fortsatt russiske fangststasjoner eller fangsthytter fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1800-tallet, og disse er Svalbards eldste fangststasjoner og fangsthytter.

Skriftlige kilder er imidlertid noe fragmenterte og gir ikke et fullstendig og kronologisk bilde av russernes aktivitet. Man får et nytt perspektiv på deres forestillingsverden ved å se eksisterende tradisjonsstoff, dokumenterte myter og folklore, i tillegg til muntlig historie fra Kvitsjøområdet i Nordvest- Russland i sammenheng med lokal geografi og kulturlandskapet på Svalbard.

Mens jeg arbeidet ved Svalbard Museum oversatte jeg publikasjoner med myter og folklore om Grumant fra russisk til norsk. Grumant var stedsnavnet pomorene (russere fra Kvitsjøområdet), brukte på øygruppen som utgjør dagens Svalbard utenom Bjørnøya. Bjørnøya ble av pomorene kalt for «Medved» (russisk for ‘Bjørn’). I denne artikkelen legger jeg fram min hypotese om at kløfta i Discobukta på Edgeøya som helt nylig fikk navnet Krykkjeglupen, var et viktig sted for pomorene og en del av deres mytologi.