Leserinnlegg:

Guider, kompetanse, krav og glansbilder

Det er nå på tide at Visit Svalbard og myndighetene stiller felles krav til kompetansen hos den enkelte guide.

Sigmund Andersen leder Arktisk naturguide-studiet i Longyearbyen.
Sigmund Andersen leder Arktisk naturguide-studiet i Longyearbyen.
Publisert

Det måtte noen engasjerte guider til for å få fart på den lokale debatten om reiselivsutvikling. Svalbardposten har fulgt opp, og flere kritiske problemstillinger knyttet til reiselivsnæringen har kommet frem. Utgangspunktet for guidene er at arbeids – og lønnsforholdene må styrkes, og at noen reiselivsbedrifter i liten grad anerkjenner og setter pris på kompetente guider.

Variasjonene i arbeidsforholdene virker å være store blant reiselivsbedriftene på Svalbard. Noen bedrifter fremstår som oppriktig opptatt av guiden som en betydningsfull aktør i deres reiselivsprodukt. Guidene får en god internopplæring, et godt arbeidsmiljø, en profesjonell kultur og gode lønns- og arbeidstidsbetingelser. Noen guider har fått faste helårsstillinger, og flere er på trappene!

Betydningen av guiden for turistenes sikkerhet og opplevelseskvalitet, har blant seriøse aktører på Svalbard i alle år vært tydelig. Det ser vi blant annet ved etableringen av en felles Guide- og turlederopplæring (GTO) for over 20 år siden. Revideringen av GTO i 2008 var starten på etableringen av årsenheten Arktisk Naturguide (ANG) her på Svalbard. Norges første guideutdanning på universitetsnivå. UiT har i samarbeid med Unis gjennom denne utdanningen forsøkt bidra til en profesjonalisering av yrket. Til tross for en lokal tidlig fokus på betydningen av guidens rolle, har det tatt tid å få anerkjent guideyrket som en profesjon med høye krav til kompetanse. Guidene var (og er nok fortsatt) ofte natur-glade og erfarne friluftlivsmennesker. De arbeidet i hovedsak som sesongarbeider, gjerne ved siden av annen utdanning eller fast arbeid på fastlandet. For mange guider var jobben på Svalbard et eventyr og en egen ferie. Lønna og arbeidsforholdene var av mindre betydning. Slike arbeidstakere som tok til takke med «knapper og glansbilder», var attraktive for bedriftseiere som teller kostnader og inntjening.

Guiderollen er nå i langt større grad blitt profesjonalisert. En naturlig utvikling som samsvarer med den generelle utviklingen i arbeidslivet. I dag ønsker vi som kunder at den fagpersonen vi kjøper for å utføre tjenester har god kompetanse og selvfølgelig er kvalifisert til å utføre oppgaven. Er vi turister betaler vi for reiselivsprodukter, der guidens kompetanse er sentral. Både i forhold til vår egen sikkerhet og opplevelseskvaliteten på den tjenesten vi betaler for. På Svalbard har sesongene blitt lengre og for mange åpner det seg muligheter for å være guide på heltid. Myndighetene bidrar også til en profesjonalisering av guiderollen. Gjennom krav til skånsom ferdsel i Svalbardmiljøloven, turistforskriften, og politiets forventninger til guidens rolle i søk og redningsaksjoner.

De seriøse bedriftene på Svalbard har fulgt denne utviklingen i profesjonaliseringen av guiderollen. De ansetter Arktiske naturguider, med utdanning fra UiT-Norges Arktiske Universitet eller tilsvarende kompetanse. De gir sine guider akseptable lønns- og arbeidsbetingelser. Og deres kunder, turistene, får den sikkerhet og opplevelseskvalitet de betaler for. Vel og bra. Men dette er i dag ikke tilfelle for hele reiselivsnæringen på Svalbard i dag.

Avvikling av kullgruvedrift og stimuli til vekst i reiselivsnæringen fra politisk hold har skapt en ny epoke i reiselivet på Svalbard. Flere turister kommer og flere penger strømmer inn, men dette har sin pris. Satsning på reiselivsnæringen gjør at vi nå har kommet inn i en fase, der mange nye reiselivsbedrifter ser dagens lys. Nye bedrifter har ikke hatt samme utviklingsprosess knyttet til en forståelse av guiderollen. Guideyrket blir i enkelte bedrifter ikke verdsatt og guidene blir igjen tilbudt «knapper og glansbilder». Men nå sier guidene i fra. I dagens arbeidsliv er dette uakseptabelt. Eventyr og glansbilder er ikke lenger akseptabel guidebetaling og i Svalbardposten slår glansbildet sprekker. Guidene tar selv ansvar for hverandre når de opplever forskjeller knyttet til anseelsen av guideyrket, lønns- og arbeidsforhold. En betydelig andel av dagens guider er utdannet som arktiske naturguider, og dermed har et profesjonelt forhold til sitt eget yrke. Guidene veit hvor betydningsfull deres kompetanse er, og de kan derfor stille krav til reiselivsbedriftene.

Vekst i reiselivet er ønsket politisk. Veksten har ført til en utvikling i reiselivet som ikke bare er positiv. Glansbildet sprekker. Tiden er nå kommet for at Visit Svalbard og myndighetene tar et større ansvar for reiselivsutviklingen på Svalbard. Det er nå på tide at Visit Svalbard og myndighetene stiller felles krav til kompetansen hos den enkelte guide. Utgangpunktet er gitt av de seriøse reiselivsbedriftene på Svalbard. I tillegg gir ANG en naturguideutdannelse som bygger på reiselivets standard. Felles krav til guidekompetansen vil kunne gi en konkurranse på samme premisser, en bedre sikkerhetsstyring, økt lokalt natur/kulturvern og kvalitetssikring av reiselivsproduktene. Felles krav til guidekompetansen vil kunne bidra til flere lokalt basert guider. Guider som bor i Longyearbyen og bidrar til lokalsamfunnet. Fremfor guider fra hele verden som kommer opp i høgsesongen og skummer fløten av turismen. Felles krav vil gi de lokale guidene en beskyttelse av den kompetansen de har opparbeidet seg. Kompetansen kommer ikke av seg selv. Både lang erfaring fra egen ferdsel, utvikling av friluftslivsferdigheter og ledelse av grupper, har sammen med utdanning ledet frem til den enkelte guides kompetanse. På samme måte som i de fleste andre yrker.

UiT bidrar lokalt på Svalbard gjennom ANG til en profesjonalisering av guideyrket. Mange av dagens guider har dette studiet. Innholdet i ANG er blitt utviklet i tett kontakt med de seriøse aktørene på Svalbard, og studiets læringsmål harmonerer godt med de forventningene myndighetene, turistene og reiselivsbedriftene har til en guide. I tillegg er det en særegen X-faktor ved ANG-studentene. Som studenter blir de utfordret til en selvstendig og reflekterende tilnærming til egen praksis, der hensynet til natur og lokal historie er sentrale verdier. Denne X-faktoren kan være med på å utvikle reiselivet på Svalbard, og kanskje bidra til å sette destinasjonen i bedre stand til å møte et annet dilemma ved økt vekst.

Et grunnleggende dilemma, som i liten grad blir berørt i den lokale debatten om reiselivsutvikling til nå, er hensynet til naturen og bærekraften ved en slik politisk ønsket vekst. Som ansvarlig utdanningsinstitusjon for en naturguideutdanning på Svalbard er dette et dilemma som opptar vårt fagmiljø og våre studenter i stor grad. Det vil jeg skrive mer om i neste nummer av Svalbardposten.

Sigmund Andersen, fagansvarlig ANG,

UiT-Norges Arktiske Universitet

Powered by Labrador CMS