Sysselmann-tittelen:

Her er språkrådets anbefaling

Etter forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har Språkrådet nå kommet med sine forslag til hva tittelen på Sysselmannen kan være etter nyttår.

Sysselmannen skal ikke hete sysselmannen etter 1. januar 2021. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Språkrådet om navnehjelp.
Sysselmannen skal ikke hete sysselmannen etter 1. januar 2021. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Språkrådet om navnehjelp.
Publisert

I sin konklusjon anbefaler de primært Svalbard syssel som navn på virksomheten, eller Sysselembetet på Svalbard. Som stillingstittel anbefaler de primært sysseldirektør eller direktør for Svalbard syssel, sekundært sysselmester eller sysseldrott.

Språkrådet mener det er formålstjenlig å innføre et tydeligere skille mellom navnet på virksomheten og navnet på stillingen, som i dag heter henholdsvis Sysselmannen og sysselmannen. De mener også, i likhet med JD, at det kan være lurt å føre ordet syssel videre, for å sikre en viss kontinuitet.

Forslagene til navn på virksomheten:

Dette skriver Språkrådet i sitt svar til JD:

*Svalbard syssel:

Dette navnet viderefører og befester betegnelsen syssel. Det markerer klart at det er snakk om en annen slags enhet enn andre regionale enheter i Norge. Selve konstruksjonen er helt parallell med betegnelser på andre regionale virksomheter, f. eks. Trøndelag fylke eller Tromsø kommune. Det går altså inn i et kjent mønster, og det har også den fordelen at det er nokså kort.

*Sysselembetet på Svalbard:

Dette er et navn som kan fungere godt sammen med en ny stillingstittel som også inkluderer forleddet syssel-. Forleddet markerer at virksomheten er særegen for Svalbard.

*Sysseldirektørembetet på Svalbard eller Syssel-X-embetet på Svalbard (avhengig av hvilken stillingstittel man bestemmer seg for):

Disse løsningene ivaretar de samme hensynene som det førstnevnte alternativet. De er mer presise i og med at de inneholder selv stillingstittelen. En ulempe er at de er lange og derfor lett kan invitere til bruk av kortere varianter. Man kan lett se for seg at resultatet blir at virksomheten i praksis blir forkortet til sysselsjefen eller lignende, og da er vi igjen i en situasjon der skillet mellom stilling og virksomhet ikke er tydelig. På bakgrunn av dette vil vi ikke anbefale disse løsningene.

Forslagene til navn på stillingen:

*Sysselmester:

Ordet mester er i dag i bruk i noen få titler for ledende stillinger i staten og kommunene. Det er ellers mye brukt om håndverkere med mesterbrev. Vi vil anta at mange i Norge primært forbinder mester med håndverk eller med idrett. Det kan tale imot forslaget om sysselmester. Et annet forhold som kan nevnes, er at dette alternativet krever forskjellige former av tittelen på bokmål og nynorsk.

*Sysseldirektør:

Direktørtittelen er etter hvert svært mye brukt i det offentlige, uten at det nødvendigvis trenger å tale mot å velge dette.

*Sysselsjef:

Også sjef er hyppig brukt i stillingstitler, men da vanligvis om en sjefsstilling på lavere nivå enn en direktør. Det taler nok mot å velge denne tittelen, også i lys av det dere skriver om autoriteten som dagens sysselmannsstilling har, og som det antagelig er ønskelig å føre videre i størst mulig grad.

*Direktør for Svalbard syssel (eventuelt sjef for Svalbard syssel):

Dersom Svalbard syssel velges som navn på virksomheten, kan en slik stillingstittel være aktuell. Se ellers det som er sagt om direktør og sjef over.

*Sysselforvalter:

Denne tittelen er til dels parallell med statsforvalter, som snart vil ta over for fylkesmann. Den kan være aktuell på bakgrunn av dette. Det er likevel å si at elementet forvalter tradisjonelt ikke har vært knyttet til ledende stillinger i staten, men heller til tjenestemenn med et begrenset ansvarsområde. Også dette alternativet krever forskjellige former på bokmål og nynorsk.

*Sysseldrott:

Ordet drott har som syssel norrøn bakgrunn. Det ble opprinnelig brukt om følget (hirden) til en høvding, men gikk senere over til å bety ‘fyrste, konge’. I dag er ordet ikke brukt i stillingstitler, og er slik sett ledig. Hovedargumentet for etterleddet -drott er at det harmonerer godt med forleddet syssel-. Et motargument kan være at noen vil finne det fremmed eller arkaisk. At eldre titler som jarl og høvding ikke ble valgt i stedet for fylkesmann, kan også tale imot dette alternativet.

Powered by Labrador CMS