Den sørgelige Schröder-Stranz ekspedisjonen 1912–1913

Femten mann seilte ut fra Tromsø tidlig i august 1912 med motorkutteren «Herzog Ernst» med kurs for nordkysten av Svalbard. Lederen var den unge tyske løytnanten, Herbert Schröder-Stranz. Han ville opp til de ukjente områdene av Svalbard, til det fjerneste Nordaustlandet. Der ville han gjennomføre en sledetur over de svære isviddene som dekker det meste av øya. Etter å ha lagt bak seg Nordaustlandet ville han krysse Hinlopenstretet med kajakk over til Sorgfjorden, og fortsette videre over land til Krossfjorden. Det skulle gi han de nødvendige erfaringene for en ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen. Slik skulle det imidlertid ikke gå. En dårlig planlagt sommerekspedisjon skulle koste åtte mann livet, og syv andre flere måneders strabaser i kulde og mørke med mangelfull utrustning.

Nordover til det ukjente

Herbert Schröder-Stranz og hans ni kamerater ville, som mange tidligere arktiske ekspedisjoner, bruke Tromsø for å finne ei høvelig skute og erfarne ishavsfolk som mannskap. Valget falt på motorkutteren «Sterling», bygd i 1878. Ei solid og romslig skute på 85 fot utstyrt med seil og en liten 45 hesters Bolinder. Ved en festlig sammenkomst ombord med byens prominenser, ble båten omdøpt til «Herzog Ernst» og det tyske flagg heist. Som skipsmannskap og kjentfolk ble fem ishavsfolk hyrt, det var August Stenersen som islos, Einar Rotvold matros og tolk, Knut Stave kokk og tvillingbrødrene Julius og Jørgen Jensen som matroser.