– Vi lekte ikke bortenfor kirka – der kunne det ligge lik
Han er født på Svalbard. Familien ble evakuert under krigen og vendte tilbake. Bay Skog (82) er fullastet med historier fra gamle Svalbard.
– Jeg ble jo født her. Vi ble evakuert den 3. september i 1941. Med «Empress of Canada» til Skottland. Pappa var i militæret og den eldste søsteren min var lott i militæret. Jeg ble døpt i England, men det fantes ikke noen papirer på det. Derfor ble jeg døpt på nytt da jeg ble konfirmert i 1953, forteller han.
– I 1950 kom vi tilbake. Vi bodde i det brune huset oppe på Skjæringa. Vi lekte mye som barn i skråningen under bautaen. Vi var også mye der sykehuset en gang sto. Det var én plass vi ikke lekte. Det var bortenfor kirka, for der kunne det ligge lik, særlig hvis det hadde vært gruveulykke. De ble lagret der til våren.
Nesten blind
– I 1951 fikk jeg et fiskebein i øyet som ble kastet av en av vennene mine. Jeg ble blind på begge øynene. Da var det ingen ambulanse, men en militærjeep kjørte meg til det gamle sykehuset.
– Det lå en lastebåt på kaia som var klar til avgang om et døgn. Det var en sykepleier som var villig til å reise sammen med meg til Harstad for å få behandling. Men legen vurderte det slik: ett døgn til båten gikk, to og et halvt til tre døgn ville overfarten ta. Mest sannsynlig ville det sette seg betennelse i øyet og da vill jeg miste synet. Med veiledning fra Norge opererte han meg. Det var bedre å miste øyet her under kontrollerte former enn å miste det på havet. Men det gikk bra og jeg berget synet. Det ble ikke helt bra på det ene øyet. Jeg hadde planer om å bli flyver, men dette hindret meg. Kanskje et par ting til, sier han lurt.
Startet som 16-åring
Fra ung alder pakket og stiftet Bay Skog Svalbardposten sammen med tre andre gutter. Da han var 16 år begynte han som læregutt i snekkerverkstedet. Så var han med å støpe fundamenter for fjellheisen i Gruve 5. Da fundamentene sto ferdig begynte han på skeideverkstedet. Så var han på kulltippen, han var konduktør før han begynte på strossa. Faren var taubaneformann en jobb eldstebroren til Bay overtok mens faren var nede i ett år. Han hadde en annen bror, Jan, som var i smia. Da de kom opp igjen ble faren lastesjef på hotellneset. Han reiste på slutt i 1964. Tragisk nok druknet faren noen måneder senere, etter en tur i Harstad for å montere utstyr på en mindre fiskebåt.
Bay Skog kommer fra Ibestad, men flyttet i 1962 til Kvalsund i Finnmark. Han skulle egentlig reise ned for godt, men fikk tilbud om jobb og flyttet opp igjen for å sette opp renseverket på Hotellneset i 1964. 1967 dro han for godt.
– Hvordan trivdes du på Svalbard?
– Jeg hadde jo ikke noe annet liv, så vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men det var stor klasseforskjell. Funksjonærene levde som grever, mens gruvearbeiderne levde tett i brakkene sine. De blandet seg ikke, de holdt seg for seg selv. Da jeg ble eldre flytte også jeg på brakke i Nybyen. Har vært og mimret der. En gang delte rom med en merkelig fyr som sydde knapper nesten hele døgnet i mørketida. Når de var ferdig sprettet han dem opp og sydde dem på nytt, forteller han.
Idrettsmann
– Jeg var med i turn, gikk på ski og drev med folkedans. Konkurrerte mye med russerne. Jeg danset med søsteren min fordi jeg ikke turte å danse med andre jenter. Jeg har aldri drukket alkohol og aldri har jeg røkt. Jo, nå lyver jeg. Natt til 2. juledag i 1957 røkte jeg tre sigaretter. Da røkte jeg noe som het Salem Mentol. Jeg var så heltent på idrett at jeg ikke ville ødelegge formen med røyk og alkohol.
Det var idretten som var viktigst for Bay, og han har mange minner fra livet som turner og skiløper. Den gang var det ofte konkurranser mot russerne, særlig på ski. Etter konkurransene var det alltid bankett og hygge. En gang fikk han en dame til bords. Hun tømte i seg minst fire drammer på kort tid uten at det virket på henne.
– Russerne fulgte alltid med på hva du gjorde og hvem du snakket med. Reiste du deg fra bordet for å gå på do, så reiste det seg to russere også, og de fulgte deg hele veien til do og tilbake, forteller han.
Det er 14 år siden han var på Svalbard siste, og han rister på hodet over hvor mye som har skjedd her.
– Longyearbyen er totalt forandret. Før var det kun Hilmar Rekstens vei. Det var ikke et hus her.
Og fornavnet: Ja, foreldrene hadde nok Kings Bay eller en eller annen bukt eller Bay i bakhodet da Bay Skog ble døpt i England.
