Svalbard mer enn polarhunder:
Et hundeliv for to- og firbente
Det må terpes og øves fikk åtte av Longyearbyens hundeeiere lære på kurs da instruktør Mali Andersen tok turen fra Finnmark.
Da Anna Lena Ekeblad flyttet til Svalbard i 1995 så hun sjeldent andre hunderaser enn husky.
Selv om de fortsatt er godt synlige som følge av hundekjøringsaktiviteten på øya, finnes det også andre logrende firbeinte her.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2020 var registrert 1.233 hunder på Svalbard. Bare 584 av disse var i kommersiell bruk, noe som vil si at en stor andel av hundene trolig er familiehunder, treningskompiser eller turkamerater tilhørende privatpersoner.
Åtte av Longyearbyens hundeeiere fikk denne måneden prøve seg i hverdagslydighet på miljøstasjonen med hundeinstruktør Mali Andersen.
Dette til stor glede for Ekeblad og hennes elleve måneder gamle puddelblanding ved navn CC.
– Det var mest vi eierne som fikk kursing, og ikke så mye hundene, sier Ekeblad og ler.
Lærer opp eierne
Dette bekrefter Andersen, som er utdannet hundeinstruktør og holder kurs på oppdrag.
– Jeg skal lære opp eierne, slik at de kan lære opp hunden sin, forteller hun.
Andersen har lang erfaring med hund, og holder i dag på med hundekjøring. Bosatt i Finnmark driver hun reiselivsbyrået Pirate Husky, men tidligere har hun bodd på Svalbard og hatt hundeskole her.
Den gangen gikk Ekeblad på kurs med sin nå syv år gamle hund, og det var nettopp dette som gjorde at hun tok initiativ og hyret inn Andersen.
– Jeg samlet en liten gjeng og spurte om Mali kunne tenke seg å komme oppover. Det gikk kjempefort, og plutselig var vi i gang, forteller Ekeblad.
Tre kvelder
Kurset, som gikk over tre kvelder, bestod av én del teori og to deler praksis. Første kvelden var uten hund.
– På teorikvelden fikk vi en innføring i hva som skulle skje de neste to dagene. Vi fikk på en måte et verktøysett på forhånd. Hundene skulle for eksempel ikke hilse på hverandre. Vi fikk også tid til å stille spørsmål, sier Ekeblad.
Dette syns Ekeblad var godt, for dagen etter hadde hun nok med å få kontakt med hunden sin.
Dumme seg ut
Når Andersen holder kurs er det hverdagslydigheten som er i sentrum.
– Hovedfokuset da er å få en hund som fungerer godt med familien sin. Derfor jobber vi aller mest med kontakt mellom hund og eier, sier Andersen.
Hun mener den største utfordringen hundene har er at de blir distraherte av de andre deltakerne.
– Å få være med andre hunder er en stor belønning. Derfor er det viktig at eieren klarer å gjøre seg kul, helst enda kulere enn de andre firbeinte deltakerne.
Kursdeltaker Ekeblad sier at hun har måttet lære seg å dumme seg ut litt.
– Vi fikk god instruks i hvordan være et "party" for hunden. Hundene elsker når man prater med babystemme og gjør seg morsom, sier hun.
Var godbitautomat
En annen ting Ekeblad trekker frem fra kurset var at de øvde på å belønne hundene på rett tidspunkt.
– Instruktøren brukte ordet "godbitautomat". Vi måtte øve oss på å mate hunden fort nok, sier hun.
Ekeblad føler seg inspirert til å trene videre etter endt kurs. I tillegg syns hun det er hyggelig å treffe andre hundeeiere.
– Det er mange som har familiehund på Svalbard og det er veldig fint, men ved å være med på kurs får man nye venner. Vi finner et fint lite fellesskap, avslutter hun.
