Hundeadopsjon:

– En fantastisk tradisjon

Siden Karina Bernlow og mannen Martin Munch startet hundegården Green Dog for ni år siden har de gitt bort hunder til hele verden. De ønsker flere adopsjonshjem i Longyearbyen.

Green Dog arrangerte et pensjonisttreff i helgen, hvor eiere som har adoptert hunder og hundene selv fikk sosialisere.
Green Dog arrangerte et pensjonisttreff i helgen, hvor eiere som har adoptert hunder og hundene selv fikk sosialisere.
Publisert

Nå har de fem hunder på pensjonist-listen som skal gis bort, i tillegg til at de har syv hunder som allerede er gitt bort og venter på å bli klare til å flytte til sitt nye hjem. Å adoptere en hund fra hundegården er en vinn-vinn-situasjon, ifølge Bernlow.

– Vi hadde besøk av en lege her en dag som sa at alle som synes mørketiden er tung burde få seg en hund. Da har man noen som får en ut på tur, i tillegg til en som alltid møter deg glad i døren når du kommer hjem, forteller hun.

Fantastisk tradisjon

Tradisjonen for å gi bort pensjonerte sledehunder er stor i Longyearbyen. Grunnen til at hundene blir pensjonerte kan være mange – det er ikke bare de eldste hundene som blir gitt bort. Teamet som jobber på Green Dog holder god kontakt med de nye hundeeierne, både før, under og etter prosessen.

– Flere ganger er det gjester som har vært på besøk med oss, og som får vite om at vi gir bort pensjonerte hunder, som velger å adoptere en. Noen har stått på venteliste i flere år for hunden sin, sier Bernlow.

Hun tror at de til sammen har gitt bort rundt 50 hunder i løpet av de ni årene – mange av dem i Longyearbyen.

– Det er fantastisk at det har blitt en tradisjon her. Det må jo være helt naturlig å få en polarhund mens man bor her – de er i sitt rette element og vant til forholdene, sier hun.

Adoptert flere hunder

En av de som har adoptert en hund fra Green Dog er Kat Beutner. Hun er på sin tredje Green-Dog hund.

Kat Beutner har adoptert sin tredje hund, og kan ikke se for seg et Svalbard-liv uten.
Kat Beutner har adoptert sin tredje hund, og kan ikke se for seg et Svalbard-liv uten.

– Å adoptere en hund er det letteste i verden. De er så takknemlige. Hvis jeg har en skikkelig dårlig dag er det alltid hyggelig å bli møtt av en logrende hale i det jeg kommer inn døren. I tillegg blir man tvunget ut på tur, og plutselig har man gått i flere timer fordi det er så givende å se hvor glad hunden er i det, sier Beutner.

Elsker å jobbe

Green Dog har aldri opplevd å måtte ta livet av en frisk hund, mye takket være den gode adopsjonsordningen.

– Det hadde vært fælt å ta livet av en frisk hund fordi den ikke er så god i et hundespann. Ofte har vi pensjonistene på gården, mange av dem har vi også inne. Mange av guidene, og vi, har pensjonister som lever det glade sofa-livet inne, sier hun.

Bernlow presiserer at de pensjonerte hundene kan være gode trekkhunder selv om de ikke fungerer like godt i et hundespann, og at man derfor kan få en god turkamerat som kan trekke.

– Hundene elsker å jobbe uavhengig om de er pensjonerte, sier hun.

Karina Bernlow, til høyre, ønsker flere adopsjonsfamilier i Longyearbyen. Her sammen med Ingrid Ballari Nilssen, som har adoptert to hunder fra Green Dog.
Karina Bernlow, til høyre, ønsker flere adopsjonsfamilier i Longyearbyen. Her sammen med Ingrid Ballari Nilssen, som har adoptert to hunder fra Green Dog.

Når det kommer til hundene i seg selv er de veldig sosiale, og ifølge Bernlow veldig gode familiehunder.

– Vi har aldri fått en hund i retur, det er helt utrolig hvordan de tilpasser seg. Vi passer noen ganger på hunder som er gitt bort hvis familien for eksempel skal på ferie, og da ser vi på gjensynsgleden at de absolutt er blitt en del av familien, sier hun.

Powered by Labrador CMS