Private vil gjøre skredutredninger selv

Longyearbyen lokalstyre vil ikke prioritere å utrede skredsituasjonen i Nybyen. Derfor tar næringsaktører selv tak.

Næringsdrivende i Nybyen opplever den uavklarte skredsituasjonen som uholdbar. Ole Reistad (f.v.) og Vebjørn Andresen representerer henholdsvis Polar Eiendom AS og Hurtigruten Svalbard AS. I mangel på gehør hos LL vil de nå undersøke skredfaren selv. Leder i Svalbard Næringsforening, Terje Aunevik, har stor forståelse for at de næringsdrivende ønsker forutsigbarhet.
Næringsdrivende i Nybyen opplever den uavklarte skredsituasjonen som uholdbar. Ole Reistad (f.v.) og Vebjørn Andresen representerer henholdsvis Polar Eiendom AS og Hurtigruten Svalbard AS. I mangel på gehør hos LL vil de nå undersøke skredfaren selv. Leder i Svalbard Næringsforening, Terje Aunevik, har stor forståelse for at de næringsdrivende ønsker forutsigbarhet.
Publisert
Før helga gikk det skred mot Nybyen, men bebyggelsen ble ikke rammet. Det har ikke skjedd før heller.
Før helga gikk det skred mot Nybyen, men bebyggelsen ble ikke rammet. Det har ikke skjedd før heller.

– Evakueringsregimet som vi næringsdrivende i Nybyen lever under er belastende. Signalene fra Longyearbyen lokalstyre (LL) om mulig utredning av skredfaren er ikke oppløftende. Derfor må vi gjøre noe selv for å få forutsigbarhet over virksomheten vår, sier Ole Reistad.

Selv er han medeier i Stormessa gjennom selskapet Polar Eiendom Svalbard AS. Han har fått med seg andre næringsdrivende i Nybyen på å gå sammen om å bestille en skredutredning for bydelen.

Uholdbar situasjon

Andre som driver næring eller har virksomhet i Nybyen er Hurtigruten Svalbard, Gjestehuset 102, Norges Arktiske Studentskipnad og Longyearbyen lokalstyre. Ifølge Vebjørn Andresen i Hurtigruten Svalbard er dagens situasjon uholdbar.

– Evakueringsregimet vi lever under i vinterhalvåret er vanskelig å forholde seg til. Det er ikke lett å tolke værmeldingene for å forutsi om våre gjester på Coal Miners´ Cabins kan bli evakuert eller ikke, sier han.

Evakueringene de siste årene har heldigvis skjedd i den såkalte «skuldersesongen», hvor selskapet har ledig kapasitet andre steder. Men selskapet har selvfølgelig ingen garanti for at evakueringer ikke vil inntreffe når det er fullt over alt.

Viktig bydel

Ole Reistad, som har bodd i Longyearbyen i mange tiår, mener det er en utbredt oppfatning i Longyearbyen at Nybyen er er i ferd med å bli glemt. Men slik burde det ikke være.

– Bare i underetasjen av Stormessa er det 800 kvadratmeter med næringsareal, som brukes av mange bedrifter i byen, særlig som lager, sier Reistad.

– I Nybyen er det 200 overnattingsplasser. Det er 20 prosent av kapasiteten i byen, sier Andresen.

Det er også en del boliger i bydelen, spesielt studentboliger. De fleste av disse skal flyttes når studentskipnaden blir ferdig med sitt nye bygg på Elvesletta. Men Svalbard folkehøgskole flytter inn, slik at det blir studentboliger i Nybyen i nær framtid uansett.

Lite vedlikehold

Selv om Nybyen har et helt annet fjell å forholde seg til (Gruvefjellet) enn sentrum (Sukkertoppen), er det satt et slags likhetstegn mellom sentrum og Nybyen når det gjelder skredfare. Ole Reistad påpeker at det ikke har gått skred i bydelen, selv i ekstremværsperioder slik som da de store skredene fra Sukkertoppen gikk i 2015 og 2017. Han er derfor ikke veldig bekymret for bebyggelsen som for det meste er satt opp i årene like etter krigen.

– Evakueringsregimet er åpenbart bygd på katastrofeskredene som gikk i Lia, og værmeldingene, uten vurdering av de konkrete forholdene i Nybyen, sier han.

– Det er usikkerheten om hvordan ting blir i framtiden som er vanskelig for oss som driver næring å forholde oss til. Det blir for eksempel ikke gjort vedlikehold på bygninger så lenge vi ikke vet hvordan framtiden blir, sier Reistad.

Hurtigruten Svalbard driver Coal Miners´ Cabins, og opplever evakueringsregimet som vanskelig.

– Slik situasjonen er nå, forstår vi at evakueringer må skje fra tid til annen. Men vi opplever at evakueringsregimet vi lever under i vinterhalvåret kan være vanskelig å forholde seg til. Det er ikke lett å tolke værmeldingene for å forutsi om våre gjester på Coal Miners´ Cabins kan bli evakuert eller ikke, sier Vebjørn Andresen.

Den uavklarte situasjonen innvirker også på framtidsplanene til Svalbards desidert største reiselivsbedrift.

– Vi kunne kanskje tenkt oss å kjøpe en eller flere av brakkene som blir ledig når studentskipnaden flytter til Elvesletta. Men så lenge skredsituasjonen er uavklart, er det uaktuelt, sier Andresen.

Dårlig respons

Leder i Svalbard Næringsforening, Terje Aunevik, har forståelse for bekymringene de som driver næring i Longyearbyen har.

– Det er en betydelig næringsvirksomhet i Nybyen, og i tillegg en god del boliger. Jeg har stor forståelse for at aktørene ønsker bedre forutsigbarhet. Å ha en uavklart skredsituasjon er ikke et godt utgangspunkt for å drive næring i et langsiktig perspektiv, sier Aunevik. Han påpeker at det ville bli stor krise i byen om næringsarealene i Nybyen forsvant.

Ole Reistad har vært i dialog om saken med LL, som selv har flere bygg i Nybyen, uten å få ønskede svar.

– Signalene jeg har fått fra LL er at de ikke kan prioritere Nybyen nå. Skredarbeid i tilknytning til Nybyen kan LL tidligst ta tak i om et par år, altså i 2021. Det er for lenge til, sier Reistad.

Privat initiativ

Polar Eiendom, Gjestehuset 102 og Hurtigruten Svalbard mener saken er så presserende at de ikke vil vente i årevis på at LL skal få tid til å se på skredforholdene i Nybyen. De skal nå ta kontakt med instanser som kan gi en kyndig vurdering om skredfaren. Aktuelle instanser er Unis, NGI (Norges geotekniske institutt) og konsulentselskapet Skred AS. Reistad tror ikke jobben med å vurdere skredfaren i Nybyen behøver å være så omfattende.

– Mye data er tilgjengelig gjennom en rapport som ble laget i 2003. Det vil dreie seg om å få oppdatert denne informasjonen slik at den kan brukes til å si noe om situasjonen i dag, sier han.

– Vil ikke dette bli dyrt?

– Det behøver ikke bli så dyrt, og det kan finnes muligheter for finansiering andre steder. Siden Nybyen er et kulturminneområde, kan vi søke om støtte både fra Svalbards miljøvernfond og Riksantikvaren, sier Reistad.

Powered by Labrador CMS