Hva er egentlig nordlys?
Svalbardposten har vært ute i Longyearbyens gater, og det er varierende hva folk kan om det dansende lyset på himmelen
Søstrene Marit og Joran Eiken fra Kristiansand er på ferie på Svalbard, og håper å se nordlys for første gang.
– Vi kjenner ikke til hvordan nordlyset oppstår, sier Joran.
Søstrene skal på nordlysaften i kveld.
– Det blir spennende å lære mer, samtidig som vi gleder oss veldig til å se det, sier Marit.
Hva skjer egentlig?
Dette kan Magnar Gullikstad Johnsen svare på. Han er forsker ved Tromsø
Geofysiske Observatorium, og forsker på blant annet nordlys.
Johnsen kan fortelle oss at nordlyset sees i polare områder, og dannes ved at ladde partikler følger jordas magnetfelt ned mot polarområdene. Der kolliderer de med gassen i atmosfæren, som gjør at det begynner å lyse.
– Disse partiklene kommer fra sola, i form av en solvind som strømmer ut kontinuerlig, sier Johnsen.
Nordlys hele livet
Olaf Haldorsen er fastboende i Longyearbyen, og kjenner godt til hva som skjer når nordlys dannes. Han er oppvokst i Alta, hvor nordlys ofte skjer.
– Jeg vet godt hva som skjer, men jeg er ikke så opptatt av det. Jeg har sett nordlys hele livet, så jeg trenger ikke å løpe etter det her oppe, sier Haldorsen.
May Kvalheim Bagge-Lund bor også i Longyearbyen, og lar seg fascinere av nordlyset.
– Det har utrolig fine farger, sier hun.
Ikke optimalt
Forskeren Johnsen forteller at Svalbard ikke er det optimale stedet for å se nordlys, slik turistene ofte tror. Svalbard er nemlig i yttersonen.
– Maksimum for nordlys er faktisk over Bjørnøya, forklarer han.
Johnsen sier at nordlyset oftere utvider seg sørover enn nordover. Derfor er Nord-Norge bedre egnet for å se nordlyset.
Fargene
Forsker Johnsen forteller at nordlyset egentlig består av hundrevis av farger, men at man trenger instrumenter for å se disse.
– De vanligste å se med det blotte øyet er grønn, rød i toppen og purpur-blå i bunn, sier han.
Johnsen forklarer videre at de forskjellige fargene er gitt av hvilke gasser som finnes i atmosfæren.
– Det er oksygenet, grønn og rød, og nitrogenet, purpur-blå, som står for de fargene vi kjenner mest til, sier han.
