DEBATTINLEGG - Miljøreglement
Isbjørnen er den MINST forstyrra arten på Svalbard
Min bakgrunn: Utdannet adferdsbiolog fra UiO, og har jobbet som guide og feltbiolog i mer enn 20 år på Svalbard. De siste 15 år har jeg jobbet aktivt med isbjørn som guide, og har utallige møter både til fots og fra båt gjennom jobb for Norsk Polarinstitutt sitt Seapop-program og guide for ulike firma. Forfatter av Amazing Arctic – en bok om fugl- og dyrelivet på Svalbard.
I en prosess, som av de fleste aktører dessverre er oppfattet som svært arrogant, og drevet frem av et fåtall som virker å ha fått altfor mye makt i forhold til erfaring og kunnskap har de nye miljøreglene blitt utformet og vedtatt. Flere deler av høringen bærer preg av sviktende hensyn til eksisterende fakta, og gode velbegrunnete forslag til endringer er arrogant blitt avfeid av Sysselmesteren og forvaltning. Dette viser seg nå i form av endelige regler, som er nesten helt like det opprinnelige høringsforslaget. Så også med de nye forslagene for isbjørn.
Det har alltid vært stort fokus på isbjørn på Svalbard – både fra forvaltning og turistnæring. Isbjørnen er den arten, som trolig i dag blir minst forstyrret på Svalbard – nettopp på grunn av det høye fokuset, og en hard indre justis i turistnæringen selv. Å stresse isbjørn blir sett på som stort tabu innenfor næringen selv, og også hos gjester. Dog hender det av og til at en isbjørn går noen hundre meter ekstra, eller reiser seg opp og går sin vei i møte med turister. Aldri har jeg opplevd at isbjørn er blitt forfulgt og stresset av turistbåter.
I de aller fleste møter er bjørnen enten nysgjerrig på båtene, eller de fortsetter med akkurat den adferden de hadde da de ble oppdaget til tross for å ha turister og andre i nærheten av seg. Hysteriet rundt isbjørn på Svalbard bør settes i perspektiv. Til tross for den minimale forstyrrelsen som skjer, er det altså denne arten som får de strengeste reglene og reaksjonene ved forstyrrelse til tross for at reell skadepotensial og omfang er det minste. Ser man på det totale energibudsjettet til en isbjørn koster det den ingenting om den må rusle rolig et par hundre meter ekstra rundt noen turister, eller om den avviker fra sin opprinnelige kurs for å tilfredstille sin nysgjerrighet på en turistbåt. Derimot, når en illsint terne på veien til Bjørndalen må bruke verdifull energi å gå av reiret sitt for å forsvare seg, et reinsdyr, som vinterstid beveger seg i snitt 90 meter per dag, må løpe 300 meter på grunn av snøskutere i full fart og dermed forbruke ei uke av energibudsjettet sitt, eller snøspurven og gjessene som til stadighet må flykte fra folk i terrenget selv med små unger, og gjør at unger blir mindre robuste mot en lang trekkvei sørover er det alvorlig naturforstyrrelse med potensiell naturskade.
En isbjørn, som er utviklet til å gå mer enn 10 mil om dagen, merker knapt et par hundre meters ekstra gange om det skulle skje en sjelden gang. Å forstyrre isbjørn blir sett på som en alvorlig overtredelse, mens å forstyrre ei gås eller et reinsdyr er det ingen som bryr seg om til tross for at alvorligheten og reell skade i forstyrrelsen er langt høyere for sistnevnte enn for isbjørnen.
Sysselmesteren sier også at isbjørner ikke er ønsket i nærheten av folk, selv om den ikke blir forstyrret. Den blir tilvant mennesker, og blir mer nærgående og farlig, er påstandene i høringen. Dette er en av hovedbegrunnelsene i høringen på at nye avstandsregler for isbjørn er nødvendig. Dette er også velkjente uttalelser fra Norges forvaltning, men som faktisk motstrider all forskning på temaet. De er direkte feil!
Forskningen som finnes på temaet både fra USA (grizzly og svartbjørn), Canada (isbjørn) og Finland (brunbjørn) viser det motsatte. Det blir ikke flere farlige situasjoner, og bjørnene blir ikke mer aggressive når de blir vant til mennesker. Tvert imot. I tillegg blir bjørnene mindre stresset over tid, da de tolerer folk nærmere etter hvert som de blir mer vant til folk.
Et studie publisert i Human and Wildlife interactions i 2018 peker nettopp på at det er om bjørnene forbinder mennesker med mat eller ikke som potensielt kan øke konfliktnivået – ikke kun møter mellom mennesker og bjørn i seg selv. Søppelhåndtering, og håndtering av slakteavfall ble sett på som særlig viktige faktorer for å forhindre farlige situasjoner. Rene møter mellom folk og bjørn hadde ingenting å si. I Yellowstone har de 100 meter-grense mellom bjørn og turister. De har 3 millioner årlig besøkende, og knapt en eneste skade fra bjørn. Fra Finland viser et studie på brunbjørn at i østlige områder med mye bjørn blir nesten ingen bjørner skutt i selvforsvar, mens det i vestlige områder er langt flere bjørn som blir skutt i selvforsvar til tross for langt lavere bjørnebestand. Forklaringen er ikke at det er farligere bjørner i vest, men at folk i øst er mer vant med å leve med bjørn rundt seg. De er vant til å leve med rovdyr. De får ikke panikk og skyter om de ser en bjørn ute i naturen, og de er flinkere til å ta forholdsregler.
I Norge og Svalbard, er det fortsatt en lang vei å gå før man får et naturlig og faktabasert forhold til store rovdyr. Isbjørnens farlighet for mennesker er på Svalbard sterkt overdrevet. Den aller største risikoen skjer når folk sover i telt.
For eksempel arrangeres det i Canada isbjørnsafari til fots. Mange steder i Canada, Alaska, Grønland og Russland lever folk med isbjørner tett på seg store deler av året. Til tross for dette er negative hendelser mellom isbjørn og folk svært sjeldent andre steder enn på Svalbard. Man skal ha respekt for isbjørnen, men det er ikke slik at den i utgangspunktet er særlig interessert i mennesker som matkilde. Dog kommer den ofte nært for å tilfredsstille sin nysgjerrighet, men en nærgående bjørn er ikke nødvendigvis en farlig bjørn. Det er de aller mest desperate bjørnene, som er potensielt farlige for folk. Om man er ute i naturen på Svalbard må man alltid være forberedt på å møte en slik bjørn. Derfor anbefales rifle og/eller egnede skremmemidler.
Dessuten er det naivt å tro at isbjørner på Svalbard ikke alltid stort sett går med menneskelukt i nesen allerede – spesielt i Kongsfjorden og Isfjorden hvor folk bor året rundt, men også ellers på Svalbard pga turismen der. At bjørnene får tilfredsstilt sin nysgjerrighet, eller har mennesker i nærheten av seg vil aldri føre til farligere eller mer aggressive isbjørner på Svalbard.
Det er ikke helt offisielt enda, men en avstandsgrense på 300 til 500 meter som foreslått er derfor helt ubegrunnet, og har ingenting med sikkerhet for hverken folk eller bjørn å gjøre. Det er kun synsing fra et fåtall personer, som knapt har opplevd isbjørn selv. Dagens eksisterende regelverk, med at man ikke skal jage eller stresse bjørnen er tilstrekkelig.
Derimot vil foreslåtte avstandsgrense på 300 til 500 meter trolig være svært skadelig for turismen og arbeidsplasser på Svalbard – også lokalt i Longyearbyen. Verdien av isbjørn for turistnæringen er kraftig underkommunisert offisielt – på grunn av redsel for å bli forfulgt av Sysselmesteren. Egne undersøkelser viser at 99 prosent av de som drar på fotoekspedisjoner, og cirka 95 prosent av de som drar på «vanlige» båtcruise velger Svalbard som destinasjon nettopp på grunn av muligheten til å oppleve isbjørn – og spesielt isbjørn på is. Alt annet er kun en bonus, men det er isbjørnen som er avgjørende for at de faktisk velger Svalbard som reisemål. Om man må holde 300 til 500 meter fra isbjørnene, så er verdien av isbjørn i turistsammenheng stort sett helt borte.
Nei, fotografer er ikke fornøyde med å fotografere isbjørn på 500 meters avstand! Til tross for store telelinser er 500 meter i de fleste tilfeller altfor lang avstand til å få gode bilder eller opplevelser med isbjørn. Om de strenge avstandsreglene innføres vil det ikke ta lang tid før jungeltelegrafen går, og man innser at Svalbard ikke lengre er det beste stedet i verden å oppleve isbjørn. Da forsvinner turistene. Også for de som besøker Longyearbyen, og tar dagsturer ut derifra er ønske om å oppleve isbjørn svært sterkt og ofte avgjørende for at de kommer til Svalbard. Selv om noen av de store båtene flyr turistene sine rett om bord, er det så godt som alle gjester på de mindre båtene som bruker 2 til 5 dager ekstra i Longyearbyen i for – eller etterkant av båtturene. Turisme er fra regjeringen sin side satsningsområde, spesielt nå som kullgruvene er borte.
Vi er alle svært opptatt av å bevare Svalbard sin natur, hvis ikke har vi ikke noe å vise frem. Vi støtter også faktabaserte regler som vil hjelpe til å bevare naturen. Men med de nye reglene som er foreslått, vil nok svært mye av turismen forsvinne uten at disse reglene vil utgjøre stor forskjell for naturen. Både pga innskrenkede ilandstigningsregler, samt at mulighet til å lage egne produkter nå er borte. Lokalkunnskap og erfaring er blitt verdiløs med de nye landingsrestriksjonene, og Svalbard blir til en samlebåndsturistdestinasjon.
Kvalitetsfallet som turistdestinasjon er nærmest totalt. I tillegg vil Svalbard ikke lenger være en attraktiv destinasjon for å oppleve isbjørn. Miljøregler og uttalte mål for bærekraftig samfunn på Svalbard jobber her imot hverandre. Det er det ingen grunn til, siden det ikke finnes noe faktabaserte grunnlag for å innføre strenge avstandsregler rundt isbjørn. Det er trolig den arten på Svalbard, der et slikt behov er aller minst!
